Kadmiumforgiftning: Kilder, symptomer og medisinsk håndtering

Kadmium (Cd) er et tungt metall med lang biologisk halveringstid (10–30 år i nyrekortex). Hovedkilder: **røyk** (sigaretter 1–2 µg Cd/stikk, høyt opptak pga. lungeabsorpsjon 10–50 %), **mat** (skalldyr, lever, njure, sjokolade, korn, grønnskudd – bidrar 80–90 % ved ikke-røyke), **yrke** (batteriproduksjon, maling, plasering, svetsing, gjutting), miljø (fosfatgjødsel, avløpsslam).

Akutt inhalasjon (svetsing av kadmiumlegerte materialer) → **kjemisk pneumonitt**: hoste, dyspné, feber, lungødem, kan være dødelig. Kronisk eksponering → **nyreskade** (proksimal tubulskade → proteinuri, glycosuri, aminoaciduri, Fanconi-syndrom, interstiell fibrose, ESRD), **bein** (osteomalaci/osteoporose, itai-itai byo – Japan), lungekreft (IARC gruppe 1), prostatakreft, hypertensjon, kardiovaskulær sykdom.

Biomonitoring: **U-Cd** (urin, speiler nyrelast, korrigert for kreatinin), **B-Cd** (blod, speiler nylig eksponering), **β2-mikroglobulin/NAG i urin** (tidlig tubulskade). Behandling: **kildeavbrudd** (røykeslutt, jobbskifte, kostholdsveiledning). **Kjelasjons-terapi** (EDTA, DMPS, DMSA) – begrenset evidens, kan redistribuere Cd til nyre, anbefales ikke rutinemessig. Støttende: Ca²⁺/D-vitamin (bein), jern (hinder Cd-opptak), antioxidanter, væskebalanse. Dialyse ved ESRD.

Forebygging: røykfri miljø, variasjon i kosthold (unngå eksklusivt høyt Cd-mat), arbeidsmiljøtiltak (avsugning, respirator, biologisk overvåking), strenge grenseverdier (EU: Cd i gjødsel, drikkevann, matvarer).

Tidlig oppdagelse ved yrkesmedisinske undersøkelser forhindrer irreversibel nyreskade.