Sankt Hans-dansen: Middelalderens mystiske dansepestepidemier
Sankt Hans-dansen (også kalt Sankt Veits dans) refererer til en serie episoder i middelalderen hvor store grupper mennesker danset ukontrollert, ofte i dager eller uker, over hele Europa i kjølvannet av Svartedauen. Hendelsene var velt dokumentert og involverte hundrevis av personer.
Symptomer og samtidige forklaringer
Danserne var voldsomme, fortsatte til utmattelse og skade, og i ett tilfelle fra 1200-tallet førte det til brosammenbrudd. Kirken mente danserne var besatt av djævelen, beviset var ranting og frykt for rød farge. Danserne ba om nåde, men kunne ikke stoppe.
Moderne teorier: Massepsykose eller forgiftning?
I dag anse forskere dette som et massepsykologisk fenomener, utløst av ekstrem stress fra pesten og frykt for Guds straff. Bevis: epidemier skjedde kun der myten om dans som guddommelig hevn var kjent, og stoppet da forestillingen endret seg. En annen teori peker på ergot-forgiftning (sopp på korn) som kan gi nevrologiske symptomer.
Betydning
Danspestene gir innsikt i middelalderens mentalitet, medisin, kirke og samfunnsstruktur. De viser hvordan kollektiv angst kan manifestere seg fysisk.
Tidligere:Historien om kardiologi: Fra Harvey til hjerte-transplantasjon
Neste:Sykdomsregister: Viktige verktøy for forskning, behandling og folkehelse
