Psyknomikk: Eksperimentell psykologi og studiet av kognitive lover

Psyknomikk (psychonomics) er et begrep innført i USA for å betegne eksperimentell psykologi med fokus på kognitive prosesser: hukommelse, læring, oppmerksomhet, persepsjon, beslutningstaking, språk. Det er vitenskapen om "lovene i sinnet" – hvordan informasjon kodes, lagres, hentes og brukes.

Bakgrunn og historie

Oppstod i 1960-årene som reaksjon mot American Psychological Association (APA) sin dominans av klinisk psykologi. Forskere som ønsket å prioritere grundleggende forskning (eksperimentell, kvantitativ, labbasert) grunnla Psychonomic Society (1959). Mål: Fremme vitenskapelig psykologi basert på eksperimentell metode.

Kjerneområder (kognitiv psykologi)

• Hukommelse: Koding, lagring, henting (sensorisk, korttid, langtids, arbeids-, episodisk, semantisk, prosedyrlig).
• Læring: Klassisk/operant betingning, observasjonslæring, implisitt læring.
• Oppmerksomhet: Selekktiv, fordelt, sustinert, vigilans.
• Persepsjon: Visuell, auditiv, multisensorisk integrering.
• Språk: Lesing, taleoppfatning, bilingvisme.
• Beslutningstaking og resonnement: Heuristikk, bias, risikovurdering.

Metodologi

Kontrollerte laboratorieeksperimenter, reaksjonstidsmålinger, øyetracking, EEG/fMRI/MEG (kognitiv nevrovitenskap), datamodellering (komputasjonsmodeller), store datasett (online eksperimenter).

Anvendelse

• Kognitiv terapi (CBT) bygger på forståelse av hvordan tanker (kognisjoner) driver følelser og atferd.
• Menneske-maskin interaksjon (HCI), UX-design, utdanningsteknologi, kunstig intelligens, juridisk psykologi (øyenvitne), ergonomi.

Psychonomic Society i dag

Over 4 300 medlemmer (PhD, publisert forskning). Arrangerer årlig mote (Psychonomic Society Annual Meeting). Utgir tidsskrifter: Psychonomic Bulletin & Review, Memory & Cognition, Attention, Perception, & Psychophysics, Learning & Behavior, Cognitive Research: Principles and Implications, Behavior Research Methods, Computational Brain & Behavior.