Perifer T-cellelymfom: Aggressiv, sjelden blodkreft
Hva er perifer T-cellelymfom (PTCL)?
Perifer T-cellelymfom er en heterogen gruppe aggressive non-Hodgkin-lymfomer som oppstår fra modne T-celler. De utgjør ca. 10–15 % av alle NHL i vestlige land, men er mer vanlige i Asia. Medianalder ved diagnose er 60 år, med overvekt av menn. Uten behandling er overlevelsen kort (måneder).
WHO-klassifisering – hovedtyper
- PTCL, ikke annet specificert (PTCL-NOS): Mest vanlig (~30–40 %), heterogen, dårlig prognose.
- Angioimmunoblastisk T-cellelymfom (AITL): ~20 %, systemiske symptomer (feber, utslett, hypergammaglobulinemi), ofte EBV+.
- Anaplastisk storcellelymfom, ALK-negativ (ALCL, ALK-): ~10 %, CD30+, bedre prognose enn PTCL-NOS.
- Foregjengerneoplaster: T-lymfoblastisk lymfom/leukemi (ofte unge menn, god respons på intensiv kemoterapi), blastisk NK-cellelymfom (svært aggressiv, ofte EBV+, dårlig prognose).
- Andre sjeldne subtypter: Subkutan pannikulitt-lignende T-cellelymfom, γδ T-cellelymfom, hepatosplenisk T-cellelymfom, enteropati-assosiert T-cellelymfom.
Klinisk presentasjon
Raskt voksende lymfadenopati (ofte generalisert), B-symptomer (feber, nattsvett, vektap), hepatosplenomegi, ekstralymaf manifesasjoner (hud, lever, GI-trakt, benmarg, SNC). Paraneoplastiske fenomener (autoimmun hemolytisk anemi, hypergammaglobulinemi) vanlig ved AITL.
Diagnostikk
Ekscisonbiopsi av lymfeknute er avgjørende. Immunofenotyping (flytende cytometri, immunhistokjemi): CD3+, CD4+/CD8- (ofte), TCRβF1+, loss of pan-T-antigens (CD5, CD7). Klonalt TCR-genomarrangemang bekrefter. Molekylær profiling (GEP, sekvensering) innføres for subtyping.
Behandling
- Førstelinje: CHOP (syklisk) har begrenset effekt (CR ~30 %, median PFS 6–12 mnd). Intensivere regimer (CHOEP, EPOCH, hyper-CVAD) brukes, men ingen standard er etablert.
- Konsolidering: Autolog stamcelletransplantasjon (auto-SCT) i første remisjon forbedrer PFS/OS markant – anbefales for alle egnet.
- Målrettede terapi: Brentuksimab vedotin (anti-CD30) ved ALCL, ALK- og CD30+ PTCL. HDAC-hæmmere (romidepsin, belinostat) godkjent for reslapsert/refrakter PTCL. Nye studier: JAK-hæmmere (ruxolitinib) ved AITL, anti-CCR4 (mogamulizumab), CAR-T.
- Allogen SCT: Kurativ potensial ved reslaps, men høy TRM.
Prognose og fremtid
5-års OS for PTCL-NOS ~30–40 %. Bedre for ALCL, ALK- og forebyggertype. Behov for biologisk drevne subtyping og kliniske studier for å forbedre utfall. Pasienter bør tilbudt studier ved diagnose.
Tidligere:Leptin og diabetes: Et lovende forskningsfelt
Neste:Ganser-syndrom: Sjelden dissosiativ tilstand med "nærværende" svar
