Pleuraeffusjon: Årsaker, diagnostikk og behandling

Pleuraeffusjon er væskeoppbygging i pleurahulen (mellom visceralt og parietalt pleura). Det er en manifestasjon av underliggende sykdom, ikke en selvstendig diagnose.

Klassifisering: Transudat vs. eksudat (Light-kriterier)

• Transudat: Systemiske faktorer øker hydrostatisk trykk eller sinker onkotisk trykk. Hovedårsaker: hjertesvikt, levercirrhose, nefrotisk syndrom, myxedema.
• Eksudat: Lokale prosesser (inflammasjon, malignitet, infeksjon) øker vaskulær permeabilitet. Hovedårsaker: pneumoni (parapneumonisk effusjon/empyam), malignitet (lunge, bryst, lymfom, mesoteliom), lungemboli, tuberkulose, autoimmun (SLE, RA), medisiner, stråle, postkirurgisk.

Light-kriterier (effusjon/serum-forhold): protein > 0,5, LDH > 0,6, LDH > 2/3 av øvre referansegrense for serum LDH → eksudat.

Diagnostisk tilnærming

1. Torakosentese (pleurapunksjon) for væskeanalyse: cytologi, mikrobiologi (farging, kultur, PCR), biokjemiske markører, immunhistokjemi.
2. Bilde: røntgen, ultralyd, CT thorax (med kontrast).
3. Ved usikker diagnose: thorakoskopi (medisinsk eller kirurgisk) med biopsi av pleura.

Behandling

Rettet mot grunnsyken:

• Hjertesvikt: diuretika, ACE-hæmmer.
• Parapneumonisk/empyam: antibiotika + drenering (kast, evt. fibrinolytika).
• Malign: kjemoterapi, stråle, palliativ torakosentese/pleurodese (talc), tunnellert kateter (PleurX).
• Tuberkulose: 4-preparatregime (isoniazid, rifampisin, pyrazinamid, ethambutol).

Symptomatisk drenering ved dyspnoe uavhengig av etiologi.