Pulsbølgehastighet: Måling av karstivhet for hjertesekvens

Hva er pulsbølgehastighet (PWV)?

En ikke-invasiv metode for å måle elastisiteten i store arterier (aorta og store pulsårer). Raskere bølgehastighet = stivere kar = høyere kardiovaskulær risiko. Brukes til diagnostikk og overvåking av hypertensjon, aterosklerose, sirkulasjonsforstyrrelser.

Fysiologisk basis

Store arterier nær hjertet har elastin/kollagen/muskelceller som demper pulsslaget fra hjertet. Når de forstivner (alder, sykdom), øker trykkbølgehastigheten → høyere belastning på hjertet og mindre kar. PWV måler denne stivheten.

Målemetode

• Elektroder på håndledd (radialispuls) og ankel (tibialis posterior)
• Måler tid fra hjertets utslag til puls når de to punktene
• Avstand / tid = bølgehastighet (m/s)
• Programvare analyserer pulsbølgeform, trykk, strøm for presis beregning

Klinisk nytte

• Tidlig oppdagelse av karforstivning før symptomer
• Overvåkning av blodtrykkbehandlingseffekt
• Risikostratifisering: høy PWV = økt risiko for hjerteinfarkt, slag, nyresvikt
• Alternativer: Ultralyd, pulsbølgeanalyse (tonometri)

Historie

Første målinger tidlig 1800-tallet. Matematisk basis: Newtons 2. lov (kraft = masse × akselerasjon) anvendt på blodstrøm og veggmekanikk.

PWV er en enkel, billig, valid biomarker for vaskulær elding og risiko – og bør brukes mer rutinemessig i forebyggende kardiologi.