Pulstesten (Coca-pulstesten) – metode, bakgrunn og vitenskapelig status
Pulstesten, utviklet av Dr. Arthur F. Coca (1920–1950-tallet), er en **ikke-validerte, alternativ metode** for å identifisere «individuelle energigiftstoffer» (mat/drikke som påføres å gi økt puls). Den er **ikke anerkjent i evidensbasert medisin** eller allergi diagnostikk.
Prinsipp
Hypotese: Inntak av en substans som kroppen reagerer negativt på → økt hjertefrekvens (≥ 16 slag/min over basis) → indikerer «energi toksin»/intoleranse.
Fremgangsmåte (som beskrevet av Coca)
- Mål puls i 1 minutt ved faste tidspunkter: morgen i seng, før/etter/30 min/60 min etter hvert måltid, kveld i seng. I 3–4 dager.
- Registrer all mat/drikke.
- Beregn basis (gjennomsnitt).
- Identifiser måltider med ≥ 16 slag/min økning → mistenkt substans.
- Eliminer mistenkte substanser, observer symptomforbedring.
Normal puls (hvile)
- Spedbarn: 100–160
- Barn 1–10 år: 70–120
- > 10 år / voksne: 60–100
- Veldig trente: 40–60
Kritikk og begrensninger
- Ingen kontrollerte studier som validerer testen mot gullstandard (dobbelblind, placebokontrollert provokasjonstest)
- Puls påvirkes av mange faktorer: aktivitet, stress, koffein, nikotin, alkohol, medisiner, smerte, feber, hormoner, sirkadians rytme, målefeil
- Ingen biologisk plausibilitet for at «energi toksiner» eksisterer som distinkte enheter
- Forveksler intoleranse (ikke-immunologisk) med allergi (IgE-mediert)
- Risiko for unødvendige kostholdsrestriksjoner, næringsmangel, forsinket riktig diagnose
Etablerte metoder for matreaksjoner
- Allergi (IgE): Prick-test, spesifikke IgE-blodprøver, oral provokasjonstest (gullstandard)
- Cøliaki: Anti-tTG IgA, anti-endomysium, biopsi (glutenprovokasjon før testing)
- Laktoseintoleranse: H₂-andepustest, genetisk test
- Andre intoleranser: Eliminasjonskosthold under ernæringsfaglig veiledning + systematisk reintroduksjon
Konklusjon
Pulstesten kan brukes som personlig eksperiment, men **bør ikke erstatte medisinsk utredning**. Ved mistanke om matallergi/intoleranse: kontakt lege, henvisning til allergi-/gastroavdeling eller klinisk ernæringsfysiolog.
