Epiteloide hemangioendoteliom: En sjelden, aggressiv vaskulær kreft

Hva er epiteloide hemangioendoteliom (EHE)?

Epiteloide hemangioendoteliom (EHE) er en sjelden, intermediær-maligne vaskulære tumor som oppstår fra endotelet (celler som utkleder blodkar). Den klassifiseres mellom godartede hemangiomer og maligne angiosarkomer. EHE utgjør <1 % av alle vaskulære tumore og ~0,01 % av alle krefttilfeller. Hyppigst lokalisert i lever og lunger, men kan forekomme i ben, mjukvev, lymfeknuter, CNS, hud. Debutalder 20–40 år, litt overvekt menn.

Årsak

Ukjent. Ingen kjente miljøfaktorer eller arv. Cytogenetisk: karakteristisk translokasjon t(1;3)(q23;q25) som danner fusjonsgenet WWTR1-CAMTA1 (90 % av tilfeller). En mindre gruppe har YAP1-TFE3 fusjon.

Symptomer (avhenger av lokalisering)

• Lever (50 %): Ofte asymptomatisk, funnet ved tilfeldig bilde. Kan gi øvre magesmerte, hepetomegali, leverinsuffisens, askitt.
• Lunge (15–20 %): Hoste, dyspné, pleurittsmert, hemoptyse. Kan ligne metastasert kreft.
• Ben/mjukvev: Smerte, hevelse, patologisk brudd, nevrologiske symptomer (ryggmargkompresjon → parese).
• Hud: Røde/blå violasent noduler/plakker.

Diagnostikk

• Bilde: CT/MR lever/lunger/ben. Røntgen ben er ofte best for å skille EHE fra andre benlæsjoner (karakteristisk «punched-out» lytiske lesioner med skleroserende rand). CT/MR kan vanskelig skille fra andre metastaser.
• Biopsi (nødvendig for diagnose): Histologi: epiteloide celler i nesten lignende mønster, vakuoler, intracytoplasmatiske lumener (érythrofagocytose). Immunhistokjemi: CD31+, ERG+, FLI-1+, CAMTA1+ (nukleær), WWTR1+, faktor VIII, CD34. Ki-67 lav-moderat.
• Differentiasialdiagnoser: Metastaserende karsinom (cytokeratin+), mesoteliom, epiteloide sarkom, melanoom, feokromocytom, plasmacytom.

Behandling – ingen standardisert protokoll

Behandling tilpasses lokalisering, sykdomsbyrde, symptomer, alders/comorbiditet.

Lokalisert, lavgradig, asymptomatisk

• Abaktiv overvåkning («watch and wait») med jevnlig bilde (CT/MR 3–6 mnd). Mange tumorer er indolente.

Symptomatisk / progresjon / resektabelt

• Kirurgisk reseksjon (R0): Førstevalg ved resektabelt, lokalisert sykdom (leverreseksjon, lobektomi, metastasektomi). God langtidsoverlevelse ved R0.
• Kurettage: Ved benlæsjoner (intralesjonell), evt. cementaugmentasjon.
• Amputasjon: Ekstremt sjelden, kun ved massiv, uresektabel beninvolvering med smertelindring som mål.

Uresektabelt / metastasert / multifokalt

• Sirolimus (mTOR-hæmmer): Vist å gi stabilitet/partiell respons i flere serier (mål: mTOR-patey aktivasjon via CAMTA1-fusjon). Førstevalg systemisk terapi.
• Interferon-alfa: Tidligere standard, nå nesten erstattet av sirolimus (bedre bivirkningprofil).
• Tyrosinekinase-hæmmere (TKI): Sorafenib, pazopanib, lenvatinib, sunitinib – antiangiogenese. Variabel respons.
• Kjemoterapi (doxorubisin/ifosfamid): Lav responsrate (<10–20 %), reservert til raskt progresjon.
• Strålebehandling: Palliativt (smerte, kompresjon), evt. adjuvant postop. EHE er moderat radiovent.
• Hepatisk arteriel embolisering/kiemoembolisering (TAE/TACE): Ved diffus leverinvolvering.
• Leverteplantasjon: Vurderes ved diffus, uresektabel leversykdom uten ekstrahepatisk spredning. Recidiv risiko ~30 %.

Prognose

• Meget variert: 5-års overlevelse 50–85 % avh. stadie/lokalisering.
• Lever: 5-års OS ~60–70 % (bedre ved reseksjon).
• Lunge: ofte indolent, langsom progresjon, 5-års OS >80 %.
• Ben/mjukvev: verre prognose, høyere metastaseringsfrekvens.
• Recidiv vanlige (>50 %) også etter R0-reseksjon – livslang overvåkning nødvendig.

Oppsummering

EHE er en sjelden, heterogen vaskulær tumor med uforutsigbar biologisk atferd. Diagnose krever biopsi med CAMTA1-farging. Behandling varierer fra overvåkning til kirurgi, sirolimus, TKI, eller levertransplantasjon. Pasienter bør følges opp av team med ekspertise på sarkom/vaskulære tumore (sarkom-MDT).