Prostatakreft-screening (PSA og DRE): Hva forventes og hva betyr resultatene?
Hva er prostatakreft-screening?
Undersøkelse for å finne prostatakreft tidlig hos menn uten symptomer. Inkluderer to hovedmetoder: PSA-blodprøve og digital rektal undersøkelse (DRE). Anbefalinger varierer: Norge har *ingen* nasjonal screening – individuell beslutning etter informasjon (samme beslutning).
PSA-test (Prostata-Spesifikt Antigen)
- Protein produsert av prostata (både normal og kreft). Lekker ut i blod.
- Høyt PSA kan bety: prostatakreft, godartet prostatahyperplasi (BPH), prostatitt, nylig samleie/sykling/konstipasjon, urinveisinfeksjon, aldre.
- Ingen fast grenseverdi. Tidligere 3–4 µg/L brukt. Nå: aldersjusterte referanseintervaller, PSA-tetthet (PSA/prostatavolum), PSA-hastighet (endring per år), fritt PSA/total PSA-forhold (lavt fritt PSA % → høyere kreftsannsynlighet).
- Falsk positiv: mange menn med høyt PSA *har ikke* kreft. Falsk negativ: kreft kan eksistere med normal PSA.
Digital rektal undersøkelse (DRE)
Lege føler prostata via rektum: størrelse, konsistens, uregelmessigheter, klumper, smerte. Kan finne kreft som *ikke* gir høyt PSA (ca 15–20 %). Ubehagelig, men rask og billig.
Hvis testene er positive → Biopsi
- Transrektal ultralydstyrt nålebiopsi (TRUS-biopsi) – standard. 10–12 kjerner systematiskt + mistenkelige områder.
- Transperineal biopsi (via dammen) – færre infeksjoner, bedre sampling av anterior prostata. Blir vanligere.
- MRI-fusjonsbiopsi: mpMRI først → målinger av mistenkelige lesjoner (PI-RADS ≥ 3) → målbart biopsi. Øker deteksjon av klinisk signifikant kreft, reduserer overdiagnostikk.
- Anestesi: lokal (nervblokk) eller sedasjon. Etterpå: blod i urin/sæd/avføring dager–uker, risiko for infeksjon (sepsis 1–2 %).
Hvem bør vurdere screening?
Menn 50–69 år (eller 45 år ved hereditær risiko / afrikansk etnisitet) som forstår fordele/ulemper og *ønsker* det. Menn > 70 år / forventet levealder < 10–15 år: generelt anbefales *ikke* screening (overdiagnostikk/overbehandling).
Fordele og ulemper (beslutningshjelp)
| Fordele | Ulemper |
|---|---|
| Tidlig oppdagelse av alvorlig kreft → kurativ behandling mulig | Overdiagnostikk: finner kreft som aldri ville gitt symptomer → unødvendig behandling (inkontinens, impotens) |
| Redusert prostatakreft-dødelighet (studier: ca 20 % ved screening) | Falsk positivitet → uro, biopsi, komplikasjoner |
| Beroligelse ved normal funn | Falsk negativitet → falsk trygghet |
