Difteritoksin: Virknemåte, symptomer og vaksinasjon

Hva er difteritoksin?

Et potent protein-toksin produsert av bakterien *Corynebacterium diphtheriae*. Toksinen hæmmer proteinsyntesen i vertscellene (ADP-ribosylering av elongation factor-2) → celdød. Utbredes via dråpedråper (luftbåren) og smitter lett.

Sykdomsforløp

1. Lokal infeksjon (svelg/luftveier): «Pseudo-membran» – tykk, gråhvit belag som bløder ved avtråking. Sår hals, feber, heshet, pustevansker (stridor).
2. Systemisk spredning (via blod): Toksinen rammer hjerte (myokarditt, arytmi, hjertesvikt), nerver (paralyse – ofte mykk muskulatur, øye, nyrer).
3. Huddifteri: Sår/ulkus med membran – vanlig i tropiske områder.

Diagnose og behandling

• Klinisk mistanke → umiddelbar isolering + antitoksin (hesteantitoksin) iv – *må gis tidlig* (virker bare på fritt toksin, ikke på allerede bundet).
• Antibiotika: Penicillin/erythromycin – dreper bakterien, stopper toksinproduksjon, reduserer smittsomhet.
• Støttende: Oksygen, intubasjon/trakeostomi ved luftveissvikt, hjertesjekk.
• Kontakter: Antibiotikaprofylakse + vaksinasjon/oppfriskning.

Vaksinasjon – nøkkelen til kontroll

Difteritoksoid (formaldahyde-inaktivert toksin) i barnevaksinasjonsprogrammet (3., 5., 12. mnd, skolestart, 16 år). Voksne: oppfriskning hvert 10. år (dT-vaksine). Vaksinen gir god beskyttelse mot *sykdom* (ikke nødvendigvis bærestatus). Difteri er nesten utryddet i Norge/Europa, men finnes fortsatt i områeder med lav vaksinasjonsdekning.