Marshtesten: Historisk arsenikdeteksjon som endret rettsmedisin

Hva er Marshtesten?

Marshtesten er en klassisk analytisk kjemisk metode for deteksjon av arsenik (As), utviklet av den engelske kjemikeren James Marsh i 1836. Den revolusjonerte rettsmedisinen ved å gjøre det mulig å påvise arsenik i biologisk materiale (maveinnhold, väv, drikkevare) med høy sensitivitet og spesifisitet, og bidro til drastisk reduksjon i arsenikmord.

Prinsipp og fremgangsmåte (kjemi)

1. Prøve (f.eks. maveinnhold, vann) destrueres med syre (H₂SO₄) og sink (Zn) → genererer arsin gass (AsH₃) fra arsenik (As³⁺/As⁵⁺).
2. Gassblandingen leds gjennom et oppvarmet glassrør (eller keramisk rør).
3. Arsin dekomponeres termisk: AsH₃ → As (metallisk arsenik) + 3/2 H₂.
4. Metallisk arsenik avsettes som et karakteristisk svart, metallisk glansende «arsin-speil» (mirror deposit) på den kalde delen av røret (eller på et porseleinsskål).
5. Kontroll: Varme røret ytterligere → arsenik sublimerer og avsettes som hvitt pulver (As₄O₆) lenger opp – bekrefter identitet.
6. Kvantitativ: Sammenlign avsetningsmengde/lengde med standardkurver fra kjente arsenikkonsentrasjoner (fotografisk atlas).

Historisk betydning

• Før 1836: Arsenik var «det perfekte gift» – smaksløst, fargeløst, symptomene (kvalme, oppkast, diaré, smerte) lignet kolera/dysenteri. Dødsfall ble ofte dømt som naturlige.
• Arsenik het «arvepulver» pga. hyppig bruk i arvmord.
• Marshtesten brukes i rettssal for å overbevise juryer (visuell bevis: «se speilet»).
• Første store rettssak: Marie Lafarge-saken (Frankrike, 1840) – første gang kjemisk bevis (Marshtest) førte til dom for mord. Ordføreren Mathieu Orfila ledet ekspertisen.
• Etter innføring: Drastisk fall i arsenikmord i Europa.

Forbedringer og begrensninger

• Reinsch-test (1841): Kupferfolie i prøven → kobberarsenid avsetting (enklere, billigere).
• Gutzzeit-test / Gutzeit-Marsh: Forbedret gassgenerering, mer sensitiv.
• Moderne metoder: Atomabsorpsjonsspektroskopi (AAS), ICP-MS, ICP-OES, hydridgenerasjon-AFS – langt mer sensitive, raske, automatiserte, multi-element.
• Marshtesten brukes i dag kun i undervisning/demonstrasjon av «dampgenererende analytisk kjemi» og historie.

Arsenik i dag

fortsatt relevant: Forurenset grunnvann (Bangladesh, Argentina, Chile, USA), ris, marin mat, treated timber (CCA), arbeidshygiene. WHO grenseverdi drikkevann: 10 µg/L. Kronisk eksponering → hudkreft, blårekreft, lungekreft, hudforandringer (hyperkeratose, pigmentering), kardiovaskulær sykdom, diabetes, nevrotoksisitet.