Alaninaminotransferase (ALAT): Leverenzym, referanseverdier og klinisk betydning
Hva er ALAT?
Alaninaminotransferase (ALAT, ALT, tidligere SGPT) er et intracellulært enzym som finnes i høyest konsentrasjon i leverceller (hepatocytter), men også i lavere mengder i nyre, hjerte, skelettmuskulatur og pankreas. Det katalyserer overføring av aminogruppe fra alanin til α-ketoglutarat → pyruvate + glutamat (del av glukose-alanin-syklusen).
Klinisk bruk
ALAT er et sensitivt, men ikke-spesifikt merke for hepatocellulær skade. Når leverceller skades (necrose, apoptose, permeabilitetsøkning), «lekker» ALAT ut i blodet → forhøyet serumkonsentrasjon. Det er standard i leverfunksjonspaneler (ofte sammen med ASAT, ALP, GT, bilirubin, albumin, INR).
Referanseintervall (eksempel, variasjon mellom laber)
- Menn: < 50–70 U/L (ofte < 0.83 µkat/L)
- Kvinner: < 35–45 U/L (ofte < 0.58 µkat/L)
- Barn: Lavere enn voksne.
Alltid tolke i forhold til labens egne referanseverdier.
Årsaker til forhøyet ALAT
| Kategori | Eksempler |
|---|---|
| Leverlidelser | Viral hepatitt (A,B,C,E), alkoholsk leverlidelse, NAFLD/NASH (mest vanlig i vest), autoimmun hepatitt, medikamentøst indusert (se under), skrumplever, levermetastaser, hemokromatose, Wilsons sykdom, α1-antitrypsinmangel. |
| Medikamenter/toksiner | Paracetamol (overdose), statiner, antibiotika (isoniazid, nitrofurantoin, TMP-SMX), metotrexat, kjemoterapi, antiepileptika (valproat, karbamazepin), NSAID, oppiater, anabole steroid. |
| Ekstrahepatiske | Akutt pankreatitt, myositt/rhabdomyolyse (myopati), hjerteinfarkt/hjertesvikt (kongestiv hepatopati), celiaki, skildpadde (mononukleose), tyreoideasykdom. |
| Fysiologiske/andre | Anstrengende trening 24–48h før prøve, graviditet (lavt 3. tri), røyking, kosttilskudd (eksinans, vendelrot). |
Tolkningstips
- ALAT > ASAT: Typisk for viralt/medikamentøst/NAFLD.
- ASAT > ALAT (ratio > 2): Typisk for alkoholsk hepatitt, sirkrose, eller ekstrahepatisk kilde (muskel/hjerte).
- Mycket høye verdier (>1000 U/L): Akutt hepatocellulær nekrose (paracetamol, viral hepatitt A/B/E, iskemi, medikamentøst).
- Moderat forhøyelse (1–3 x ULN): Ofte NAFLD, metabolsk syndrom, mild medikamentøst, chronisk viral hepatitt.
- Isolert ALAT-forhøyelse: Vanlig, ofte benign (NAFLD), men må utredes hvis vedvarende.
Oppfølging
- Gjenta prøve etter 2–4 uker ved moderat forhøyelse uten klar årsak.
- Utred med hepatittserologi, jernstatus, glukose/lipider, ultralyd lever, evt. FibroScan/elastografi.
- Henvisning til hepatolog ved: ALAT > 3 x ULN vedvarende, tegn på leverfibrose, usikker etiologi, påvirket generell tilstand.