Mammografi og stråling: Risiko, nytte og anbefalinger

Stråling fra mammografi

En standard mammografi (2 projeksjoner per bryst) gir en effektiv dose på ca. 0,4–0,6 mSv (millisievert). Det er lavt – tilsvarer ca. 7 uker naturlig bakgrunnsstråling i Norge. Men brystvev er strålingsfølsomt, spesielt hos unge kvinner.

Risiko for brystkreftutvikling

• Modellberegninger: 1 av 1000–10 000 kvinner som starter screening 40–50 år kan få strålingsindusert brystkreft livslang.
• Risiko er høyest ved eksponering før 30 år (brystvevets celler deler seg raskere).
• Kvinner med BRCA1/2-mutasjoner er ekstra sårbare for joniserende stråling (DNA-reparasjonsdefekt). For disse anbefales MR/ultralyd fremfor mammografi/røntgen før 30–40 år.

Nytte av screening

For kvinner 50–69 år: mammografiscreening reduserer brystkreftdødelighet med ~20–30 %. Nytte overveier risiko markant. For 40–49 år: mindre tydelig nytte, individuell vurdering. Norge tilbyr screening 50–69 år (hver 2. år).

Andre risikoer

Kumulativ stråling fra flere kilder (røntgen, CT, fluoroskopi) kan øke risiko. Hjertekarskade ved høye doser (stråleterapi), men diagnostiske doser lav. «Ingen sikker grense» for stokastiske effekter (kreft), men risiko ved diagnostiske nivåer er veldig liten.

Anbefalinger

• Følg nasjonale screeningprogrammer.
• Informere lege/radiograf om tidligere røntgen/CT, BRCA-status, graviditet.
• Unngå unødvendige undersøkelser (ALARA-prinsippet: As Low As Reasonably Achievable).
• Ved klinisk mistanke (knute, smerte) – diagnostisk mammografi/ultralyd uavhengig av alder.