Levende vaksiner: Hvordan de fungerer og hvem som bør unngå dem

Levende vaksiner (ofte «levende svekkede vaksiner») inneholder levende, men forvettede (attenuere) virus/bakterier. De provoherer et sterkt immunsvar som etterligner naturlig infeksjon – uten alvorlig sykdom hos friske.

Hvordan svekking (attenuasjon) gjøres

Viruset/bakterien endres i lab (f.eks. vekst i kyllingegg, infeksjon av dyr, genetisk manipulering) slik at det taper evne til å forårsake sykdom, men beholder immunogenisitet. Risiko for sykdom er svært liten, men ikke null.

Eksempler på levende vaksiner

• Oral polio (OPV) – nå largely erstattet av inaktivert (IPV) i mange land pga. sjeldne vaccinassosierte polio-tilfeller
• Nesespray influensa (LAIV)
• Vannkopper (varicella)
• Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)
• BCG (tuberkulose)

Hvem bør IKKE ta levende vaksiner?

• Personer med nedsatt immunforsvar (HIV, kreftbehandling, immunsuppressive medisiner, medfødt immunsvikt) – økt risiko for vaccinassosiert sykdom.
• Gravide kvinner (teoretisk risiko for foster).
• Personer med alvorlig eggallergi (noen vaksiner vokser i egg) – se lege først.

Vurdering

For friske: fordelene (sterk, varig immunitet) overveier risikoen. Diskuter med lege om personlig risiko/profil.