Spirometri: Lunefunksjonstest – gjennomføring, målinger og klinisk bruk

Spirometri er en standardisert, ikke-invasiv test som måler hvor mye luft lungene kan holde og hvor raskt den kan blåses ut. Den er hjørnesteinen i diagnostikk og overvåkking av obstruktive og restriktive lungesykdommer.

Gjennomføring

1. Pasient sitter oppreist, neseklammer på
2. Maksimal innånding (total lungkapasitet)
3. Maksimal, rask utånding i et mundstykke koblet til spirometer (minst 6 sekunder)
4. Gjentas minst 3 ganger for reproduserbarhet
5. Ved behov: Bronkodilatator-test (f.eks. salbutamol) – test gjentas 15 min etter inndosing

Hovedmål (referanseverdier basert på alder, kjønn, høyde, etnisitet)

• FVC (Forced Vital Capacity): Total utåndet volum etter maksimal innånding
• FEV₁ (Forced Expiratory Volume in 1 second): Volum utåndet i første sekund
• FEV₁/FVC-forhold: < 0,70 (eller < nedre grenseverdi) indikerer obstruksjon
• FEF₂₅–₇₅%: Midtre utåndingsstrøm – tidlig tegn på småveiersykdom
• PEF (Peak Expiratory Flow): Maksimal strømhastighet

Tolkning

Klinisk anvendelse

• Diagnose astma/KOLS (med bronkodilatator-respons)
• Sykdomsstadiering (GOLD-klassifikasjon for KOLS)
• Overvåkking av behandlingseffekt (1–2 ganger/år ved kronisk sykdom)
• Preoperativ risikovurdering

Forberedelse

• Ikke røyke 1 time før
• Unngå tungt måltid 2 timer før
• Avsette bronkodilatatorer etter legeens anvisning (kortvarige 4–6t, langvarige 12–24t)
• Bequeme klær, god samarbeidsevne

Kvaliteten av testen avhenger avgjørende av pasientens innsats og veilederens kompetanse.