Myelomceller: Kreft i plasmaceller – multipelt myelom forklart

Myelomceller er malignant transformerte plasmaceller (differentierte B-lymfocytter) som klonalt expandere i beinmargen. De produserer monoklonale antistoffer (M-protein / paraprotein) og fortrenner normal hematopoese, fører til benforstyrrelser, anemi, nyresvikt og immunsvikt. Sykdommen kalles multipelt myelom (MM).

Patofysiologi

• Normal: Plasmaceller = 1–5 % av beinmargsceller, produserer polyklonale antistoffer til infeksjonsforsvar.
• MM: Klonalt utvalg av en plasmacell → ekspressjon av idiopatisk monoklonalt immunglobulin (IgG ~55 %, IgA ~25 %, lettkjede ~15 %, ikke-sekreterende ~3 %).
• Myelomceller sekreterer cytokiner (IL-6, RANKL, DKK1) som stimulerer osteoklaster (benresorpsjon) og hemmer osteoblaster (bendannelse) → lytiske benforandringer, frakturer, hyperkalcemi.
• Infiltrasjon av beinmarg → anemi, trombocytopeni, leukopeni.
• M-protein → nyreskade (kastnephropati, amylose), hyperviscositet (ved høyt IgM/IgA).

Kliniske manifestasjoner (CRAB-kriterier + SLiM)

• Calcemia (hyperkalcemi > 2,75 mmol/L)
• Renal insuffisens (kreatinin > 170 µmol/L / eGFR < 40)
• Anemi (Hb > 20 g/L under normal / < 100 g/L)
• Bone lesions (lytiske skade, osteoporotiske frakturer, MRI-funn)
• SLiM (myelom-definerende hendelser): ≥ 60 % klonale plasmaceller i beinmarg, involvert/fri lettkjede-forhold ≥ 100, >1 fokal lesjon på MRI.

Diagnostikk

1. Serum/urin protein elektroforese + immunofiksering (M-protein type, kvantitet).
2. Serum frie lettkjeder (FLC) – sensitivt for lettkjede-myelom/ikke-sekreterende.
3. Beinmargaspirasjon/biopsi: Klonale plasmaceller % (flow cytometri, morfologi), cytogenetikk (FISH: del(17p), t(4;14), t(14;16), gain 1q), molekylær risikoprofilering.
4. Bildediagnostikk: Hele kroppen CT (lavdose) eller PET-CT eller MRI kolonne/beck – detekterer lytiske lesjoner sensitivt.
5. Stadiebestemmelse: R-ISS (Revised International Staging System) – β2-mikroglobulin, albumin, LDH, cytogenetikk.

Behandling – risikoadaptert, ikke kurativ men livsførlenget

• Nydiagnostisert, transplantasjonsberettiget (< 70–75 år, fit): Induksjon: VRd (bortezomib, lenalidomid, dexamethason) eller DVRd (daratumumab + VRd) → stamcellemobilisering → høydose melphalan + autolog stamcelletransplantasjon (ASCT) → vedlikehold (lenalidomid).
• Ikke-transplantasjonsberettiget: DRd (daratumumab, lenalidomid, dex), VRd-lite, MPT (melphalan, prednisolon, talidomid), VMP (bortezomib, melphalan, prednisolon).
• Resistens / recidiv: Nye kombinasjoner: anti-CD38 (daratumumab, isatuximab), XPO1-hemmer (selinexor), BCMA-retnede (CAR-T: ide-cel, cilta-cel; bispesifike antistoffer: teclistamab, talquetamab), nye proteasome-hemmere (ixazomib, marizomib), imide (pomalidomid).
• Supporterende: Bisfosfonater/denosumab (ben), erytropoetin (anemi), infeksjonsprofylakse (IVIG, antibiotika), plasmaferese (hyperviscositet).

Median overlevelse har fordoblet seg de siste 15 årene (nå 8–10+ år for mange) takket være nye terapi. Fokus på livskvalitet, individuell tilpasning og tidlig deltakelse i kliniske studier.