Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Intellektuell funksjonshemming: Diagnosekriterier, IQ-nivåer og alvorlighetsgrader

Intellektuell funksjonshemming: Diagnosekriterier, IQ-nivåer og alvorlighetsgrader

Fra «mental retardasjon» til moderne terminologi

Begrepet «mental retardasjon» er utdatert og stigmatiserende. I dag brukes intellektuell funksjonshemming (eng. intellectual disability) i ICD-11 og DSM-5. Diagnosen krever tre kriterier (AAIDD/DSM-5):

  1. Betydelig redusert intellektuell funksjon: IQ ≤ 70 (to standardavvik under gjennomsnitt 100).
  2. Betydelig redusert adaptiv atferd: Vansker med dagligdags ferdigheter (selvpleie, kommunikasjon, sosiale ferdigheter, skole/arbeid).
  3. Debut før 18 års alder: Utviklingsmessig opphav.

IQ-testing og klassifisering

Standardiserte tester: Wechsler-skalaer (WISC-V for barn, WAIS-IV for voksne), Stanford-Binet 5, KABC-II. Gjennomsnitt = 100, SD = 15. IQ 70 = 2 SD under = lavere enn 97,5% av jevnaldrende.

Alvorlighetsgrader (basert på IQ og adaptiv funksjon):

GradIQ-områdeFunksjon og støttebehov
Lett50–69Ofte diagnostisert skolealder. Kan lære grunnskolenivå (trinn 3–6). Selvstendig bolig og arbeid mulig med støtte.
Moderat35–49Trenger strukturert bolig/arbeid. Kan lære selvpleie og sikkerhetsferdigheter. Kommunikasjon begrenset men funksjonell.
Alvorlig20–34Krever livslang omsorg. Begrenset språk/tegn. Kan lære enkle hverdagsferdigheter.
Dyp< 20Total avhengighet. Minimal kommunikasjon. Ofte medfødte sykdommer/ misdannelser. Ca. 10% av alle med diagnose.

Viktige forskjeller fra tidligere systemer

  • IQ alene er ikke tilstrekkelig – adaptiv funksjon avgjør.
  • Profilering av styrker/svakheter (ikke bare én score) styrer tiltak.
  • Støttenivå (intermittent, begrenset, utvidet, generalisert) er mer nyttig enn alvorlighetsgrad for planlegging.

Årsaker (etiologi)

Identifiseres i ca. 50–60%: genetiske syndromer (Down, X-fragilt), prenatal infeksjon/eksponering (alkohol, rubella), perinatal asfysji, metaboliske lidelser, traume, miljøgifter. Forebygging: folat, unngå alkohol graviditet, jodriring, vaksinasjon.

Tiltak og rettigheter

  • Tidlig innsats (habilitering): logoped, fysioterapi, spesialpedagogikk.
  • Skole: tilpasset opplæring, eventuelt spesialskole.
  • Voksen: arbeidstrening, støttet bolig, LSS-tjenester (Norge: brukerstyrt personlig assistens, BPA).
  • Selvbestemmelse og inkludering er overordnede prinsipper (FN-konvensjon om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse).

Psykisk helse og komorbiditet

Økt risiko for psykiske lidelser (angst, depresjon, ADHD, autisme), epilepsi, sinnelidelser. Diagnostikk krever tilpassede verktøy. Behandling: kognitiv atferdsterapi (tilpasset), psykofarmaka med forsiktighet (lav dose, langsom titrering).