Bekkenbunnsproblemer: symptomer, årsaker og behandling
Hva er bekkenbunnsfunksjonsforstyrrelse?
En tilstand der bekkemuskulaturen (levator ani, kokcygeus) ikke samarbeider koordinert under avføring, urinering eller samleie. Muskler kan være overaktive (hypertoni, spasm) eller underaktive (svakhet), eller timing er feil. Ikke primært nevrologisk, men muskulært/koordinasjonsmessig.
Symptomer
- Urineringsvansker: tømmingsvansker, stråleforstyrrelse, hyppighet, urgingsinkontinens, stressinkontinens.
- Avføringsvansker: forstoppelse, inkomplett tømming, behov for manuelt hjelp (digitation), fekalinkontinens.
- Smerte: bekkenbunnssmerte, dyspareuni (smerte ved samleie), sakral smerte.
- Prolaps: blære, livmor, rektum trykker ned i skjeden.
Årsaker
Fødsel (traume, lang presjonfaser), eldre alder, menopaus (østrogenmangel), kronisk hoste/forstoppelse, tyngre løfting, obesitas, prostataforstørrelse (menn), bekkenkirurgi/hysterektomi, nevrologisk sykdom (MS, Parkinson).
Diagnostikk
Anamnese, klinisk undersøkelse (palpasjon, PERFECT-skema), uroflowmetri, cystometri/urodynamikk, defekografi, MR-bekkenbunn, ultralyd (perineal/transvaginal).
Behandling
- Førstelinje: bekkenbunnstrening (biofeedback, elektrostimulering), livsstilsendringer (væske, fiber, toilettvaner), laksativa, lokalt østrogen (postmenopausale).
- Pessar: silikonring/kube for prolaps/inkontinens.
- Medikamenter: anticholinerge/β3-agonister (urgingsinkontinens), muskelavslappende (hypertoni).
- Kirurgi: midturetral sling (stressinkontinens), prolapskirurgi (native tissue eller mesh), sfinkterrekonstruksjon, sakrokolpopeksi.
Tidlig innsats (graviditet, etter fødsel) forebygger kroniske plager.
Tidligere:Kvantitativ hCG-blodprøve: hva den måler og hva resultatet betyr
Neste:Typer hjerneskade: traumatisk vs. ervervet, alvorlighetsgrad og rehabilitering
