Reflekterende praksis: Lære av erfaring for personlig og faglig vekst

Hva er reflekterende praksis?

Reflekterende praksis er en bevisst prosess der man analyserer egne erfaringer, handlinger og følelser for å lære og utvikle seg. Det kan være uformelt (daglig ettertanke, dagbok) eller formelt (veiledning, porteføljearbeid, forskning). Kjernen er å bruke fortiden som verktøy for å navigere fremtiden – akkurat som hawaiianere beskrev livet som å gå bakover: man ser hvor man har vært for å vite hvor man setter foten neste gang.

Former for reflekterende praksis

• Dagbok/journal: Skriving for selvinnsikt, stressmestring eller terapeutisk utnyttelse. Kan være fri eller strukturert (f.eks. Gibbs' reflekjonsmodell: hva skjedde? følelser? evaluering? analyse? konklusjon? handlingsplan?).
• Profesjonell refleksjon: Lærere, helsepersonell, ledere bruker det for å evaluere egne tiltak, forbedre praksis og forstå andre perspektiver.
• Gruppebasert refleksjon: Kollegial veiledning, Balint-grupper, team-debriefing.
• Akademisk/forskende refleksjon: Forskerens egen rolle, forutsetninger og påvirkning på data.

Fordeler

• Økt selvforståelse og emosjonell intelligens.
• Bedre beslutningstaking og problemløsning.
• Redusert stress og utbrenthet.
• Faglig utvikling og livslang læring.
• Forbedret relasjonell kompetanse (empati, kommunikasjon).

Hvordan komme i gang

1. Avsett tid – 10–15 minutter daglig eller ukentlig.
2. Velg metode: skriving, lydopptak, tegning, samtale.
3. Still spørsmål: Hva skjedde? Hva tenkte/jeg følte? Hva fungerte/ikke? Hva lærer jeg? Hva gjør jeg annerledes?
4. Vær ærlig, ikke dommende.
5. Gjør det til en vane.

Reflekterende praksis er ikke bare for fagfolk – det er et livslang verktøy for hvem som helst som vil vokse.