Eysenck Personality Questionnaire (EPQ): Personlighetstest basert på biologisk teori

Bakgrunn

Utviklet av Hans J. Eysenck og Sybil B. G. Eysenck. Bygger på teorien at personlighetstrekk er i stor grad arvelige og biologisk determinert (kortikalt arousalsnivå, autonom reaktivitet). Originalt to dimensjoner (E, N), senere utvidet til tre (P).

De tre dimensjonene

Dimensjon	Høy score	Lav score	Biologisk base (teori)
E – Ekstroversjon	Sosial, aktiv, pratsom, søker stimulanse, optimistisk	Introversjon: reservert, rolig, foretrekker alene/små grupper, reflekterer før handling	Kortikalt arousalsnivå: ekstroverter har lavt baseline → søker stimulanse
N – Nevrotisisme	Emosjonelt labil, angst, irritabilitet, sårbarhet for stress, humørsvingninger	Emosjonell stabilitet: rolig, tålmodig, rask restituering etter stress	Limbisk / autonom reaktivitet: høyt N = lav terskel for aktivering
P – Psykotisisme	Aggressiv, egosentrisk, kold, impulsiv, ikke-konform, risikotakende	Sosialisering / empati: varme, samarbeidsvillig, normtilpasset	Dopaminerg / serotonerg systemer, testosteron (kontroversiell)

Testformat

• Ja/Nei-spørsmål (originalt 90 items, senere kortere versjoner EPQ-R 100, EPQ-R Short 48).
• Inkluderer «L-skala» (Lie/Social Desirability) for å måle svarstilning.
• Scoring gir sten-score / percentiler basert på normpopulasjon.

Bruk og kritikk

• Brukt i forskning, klinisk kartlegging, personellseleksjon (tidligere), kriminalpsykologi.
• Kritikk: P-dimensjon usikker validitet, kulturavhengig, dichotomt format (Ja/Nei) reduserer nøyaktighet, moderne femfaktormodell (Big Five) mer akseptert vitenskapelig.
• Likevel: EPQ har god test-retest reliabilitet, kort, enkel å administrere, sterk teoretisk forankring i biologisk personlighetspsykologi.

Norsk kontekst

EPQ er oversatt og normert til norsk. Brukes fortsatt i enkelte kliniske/forskningssammenhenger, men Big Five-instrumenter (NEO-PI-R, IPIP) dominerer i dag.