Kirurgisk maske: Hva den beskytter mot – og hva den ikke gjør

En kirurgisk maske (medisinsk ansiktsmaske) er et engangsprodukt designet for å fange dråper fra brukerens munn/nese (kildekontroll), og beskytte pasienten og sterilt felt under operasjoner. Den består av flere lag uvev (typisk polypropylene) med filtreringsegenskaper.

Hva den gjør

• Reduserer spredning av store dråper (>5 µm) fra bruker → pasient/omgivelser (nysing, hoste, tale).
• Beskytter brukers munn/nese mot sprut av blod/kroppsvæsker fra pasient (splash-motstand).
• Kan redusere innånding av pollen/støv i visst omfang (men ikke designet for det).

Hva den ikke gjør

• Beskytter ikke mot luftburn virus/bakterier (aerosol): Viruspartikler (0,05–0,2 µm) penetrerer lett gjennom filtermaterialet og lekker langs kantene (dårlig tetthet). SARS, COVID-19, influensa overføres via aerosol.
• Ikke tett: Ingen tetting mot ansikt – sidelekkasje er stor.
• Ikke gjenbrukbar: Fuktighet fra pusten reduserer filtreringsevne og øker bakterievekst innen 1–2 timer. Må skiftes ved gjennomfuktet, skadet, eller ved nytt pasientkontakt.

Når brukes hva?

• Kirurgisk maske type IIR: Standard i helsetjeneste (operasjoner, pasientkontakt, droplet-prekvens).
• FRP-maske (FFP2/FFP3 / N95/KN95): Tettpassende, filtrerer ≥94 %/99 % av partikler. Brukes ved aerosol-genererende prosedyrer (intubasjon, bronkoskopi, CPR) og ved pleie av pasienter med luftburn smittsomme sykdommer (tuberkulose, masern, COVID-19). Krever fit-testing for korrekt tetthet.
• Stoffmaske: Kun kildekontroll i allmennbefolkningen, ikke medisinsk utstyr.

Håndhygiene er viktigst

Masker erstatter aldri god håndhygiene (vask med såpe/vann eller alkoholbasert spritt). Riktig påsetting/fjerning uten å røre frontsiden er kritisk for å unngive selvkontaminering.