Kirurgisk patologi: Vevsanalyse for diagnose og behandlingsplanlegging

Kirurgisk patologi er grenen av patologien som analyserer vev og organer fjernet under operasjon (biopsier, reseksjonspreparater, amputasjoner) for å stille diagnose og veilede behandling. Patologjobben skjer i laboratoriet, ikke i operationsstuen.

Arbeidsmetoder

• Makroskopisk (øyet): Beskrivelse av preparatets størrelse, farge, konsistens, grenser. Ofte nok til diagnose (f.eks. appendiksitt, galnestein).
• Mikroskopisk: Fargefargede snitt (H&E) for celle/nivå-vurdering. Avgjørende for kreftgradsering, type, invasjon.
• Molekylær/immunhistokjemi: Antistoff-farging (markører), PCR, FISH, sekvensering – for presis subtyping, prognose, terapeutiske mål (f.eks. HER2, EGFR, PD-L1).
• Peroperativt frossnitt (frozen section): Rask analyse mens pasienten sover – veileder kirurgen om radikalt utstrøkning er nødvendig.

Spesialiseringer

Generell kirurgisk patologi, onkologisk patologi, neuropatologi, gynpatologi, dermatopatologi, hematopatologi, rettsmedisin (obduksjon).

Samarbeid og ansvar

Patologin gir "sannheten" som klinikeren behandler etter. Feildiagnose kan gi over-/underbehandling. Kvalitetssikring: ekstern kvalitetskontroll, dobbeltlesing ved vanskelige tilfeller, MDT-møter (flerfaglige team) for kreft.

Utdanning (Norge/USA)

Medisinsk basis (6 år) + turnus (1,5–2 år) + 5 år spesialisering i patologi. Sertifisering: American Board of Pathology (USA) / Spesialistgodkjenning (Norge).