Detrusorustabilitet (overaktiv blære / tranginkontinens) – diagnostikk og behandling

Detrusorustabilitet (overaktiv blære – OAB) defineres som **trang (uendeligsterkt ønske om å vaske) ofte med tranginkontinens, hyppig vaske (> 8 ganger/døgn) og nattvaske (≥ 2 ganger/natt)**, uten påvisbar infeksjon eller annen patologi. Den skyres ufrivillige detrusorkontraksjoner under fyllingsfasen.

Epidemiologi

• Forekomst: 10–15 % av voksne (øker med alder). Kvinner > menn (2:1).
• Mange søker ikke hjelp pga. skam / tror det er «normal aldring».

Årsakere / risikofaktorer

• Idiopatisk (mest): Ingen påvisbar nevrologisk/urolojisk årsak.
• Nevrologisk: Multippel sklerose, Parkinson, ryggmargsskade, hjerneslag, demens, normaltrykks hydrocephalus.
• Blærevævsendringer: Atrofi, fibrose, poststråle, postoperativt, interstiell cystitt, blæresten, blækreft.
• Obstruksjon (menn): BPH (godartet prostatahyperplasi) → obstructiv symptomer + irritative (trang).
• Livsstil: Koffein, alkohol, nikotin, kosthold (krydret, syrlige), overvekt, kostipasjon.
• Medisiner: Diuretika, kolsinergika, kolinergika, opioider, α-blokkere (kan forverre stressinkontinens).

Diagnostikk

1. Anamnese: Blæredagbok (3–7 dager) – volum, hyppighet, trang, lekkasje, væskeinntak.
2. Klinisk: Gyn/uro-undersøkelse (prolaps, atrofi, prostata), nevrologisk screening.
3. Urinanalyse + kultur (ekskluder infeksjon, hematuri, glykosuri).
4. Urodynami (gullstandard): Cystometri – viser uinibiterte detrusorkontraksjoner under fylling. Måler blærekapasitet, compliance, trykkstrømstudie.
5. Ultralyd: Postvoid residual (PVR), blæretykkelse, prostata.
6. Cystoskopi: Ved hematuri, mistanke om tumor/sten/stein, refrakter symptomer.

Behandling – trinnvis (EAU / NICE / Norsk urologisk forening)

1. Første linje: Atferdsterapi + livsstilsendringer

• Blæretrening: Planlagt tømming, gradvis forleng intervall, urgensundertrykkningsteknikker (perineal trykk, distraksjon, pusteteknikker).
• Bekkenbunnstrening (PFMT): Kegeleksersiser, biotilbakemelding, elektrostimulering – styrker urethral lukkemekanisme.
• Væskestyring: 1,5–2 L/dag, unngå koffein/alkohol/kartbonat/søtningsmidler, jevnt fordelt.
• Vektreduksjon, røykeslutt, behandling av kostipasjon.

2. Andre linje: Farmakoterapi

• Antikolinergika (muskarinantagonister): Oksybutynin, tolterodin, solifenacin, darifenacin, fesoterodin, trospium. Reduserer detrusorkontraksjoner. Bivirkninger: tørr munn, forstoppelse, blurry vision, kognitiv påvirkning (eldre), urinretensjon. Unngå hos eldre med kognitiv nedsattelse / demensrisiko (Beers-kriterier).
• β3-adrenerge agonist: Mirabegron (50 mg), vibegron. Avslapper detrusor under fylling. Færre antikolinerge bivirkninger. Førstevalg hos eldre / kontraindikasjon for antikolinergika.
• Kombinasjon (antikolinerg + mirabegron) – additiv effekt.
• Topikalt østrogen (postmenopausale kvinner) – forbedrer uretral/blæreepitelet.

3. Tredje linje: Avanserte terapier (refrakter OAB)

• Botulinumtoksin A (BoNT-A) 100 U (onabotulinumtoksinA) intradetrusor: 20–30 injeksjonspunkter. Effekt 6–12 mnd. Risiko: urinretensjon (ren CIC nødvendig), UTI. God dokumentert effekt.
• Sakralnervestimulering (SNS / InterStim): Elektrode ved S3 foramen → neurostimulator. Testfase → permanent. Effektivt ved trang + tranginkontinens + urinretensjon (Fowler).
• Perifer tibialnervestimulering (PTNS): Nål ved mediale ankel (S3 afferens) – ukentlig 12 uker, så vedlikehold. Mindre invasiv.
• Kirurgi (sjelden): Augmentasjonszystoplasti (tykktarmsegment), urinær diversjon – siste utvei.

Opfølging

Symptomskjemaer (ICIQ-OAB, OAB-q), blæredagbok, PVR-kontroll (ved BoNT-A / antikoagulerende), bivirkningsovervåking. Behandlingsmål: meningsfull symptomreduksjon, forbedret livskvalitet.