Diplegi (spastisk diplegi) – en form for cerebral parese
Diplegi er en **undergruppe av cerebral parese (CP)** preget av **spastisk parese som påvirker begge ben (ofte mer enn armer)**. Den skyldes skade på de motoriske baner (corticospinale trakt) som kontrollerer frivillig bevegelse, ofte pga. periventrikulær leukomalaci (PVL) hos for tidlig fødte.
Etiologi og risikofaktorer
- Født for tidlig (hovedrisiko): < 32 uker, lav fødselsvekt (< 1500 g). PVL pga. ustabil sirkulasjon i periventrikulært hvittstoff.
- Perinatal asfyksi / HIE: Iltbrist under fødsel.
- Infeksjon / inflammasjon: Korioamnionitt, neonatal sepsis.
- Flerebarnsfødsler: Økt risiko for prematuritet og lav vekt.
- Genetiske / metaboliske: Sjelden, men kan ligne diplegi (hereditær spastisk paraplegi, leukodystrofier).
- Kaisersnitt, tang, vacuum – assosiert, men ofte forvirret med indikasjonen (fetal stress).
Klinisk bilde
- Tidlig barndom: Hypotoni («floppy infant»), deretter utvikles spastisitet (vekstfart > nevromatuering).
- Gangmønster: Spastisk, skissergang (scissoring), tågåend (equinus), fleksjon i hofte/kne, adduksjon i hofter. Armer: ofte mildt involvert (finmotorikk, manipulativ evne).
- Assosierte funksjonsutfordringer: Tale (dysartri), visuelt (strabismus, kortsluktighet), kognitiv (normal til nedsatt), epilepsi (25–30 %), skoliose, hofteleddsdysplasi/luksasjon.
- GMFCS (Gross Motor Function Classification System): Nivå I–V. Diplegi typisk nivå I–III (går uavhengig til gå med hjelpemidler).
Diagnostikk
- Klinisk: anamnese, nevrologisk undersøkelse (spastisitet: Modified Ashworth, reflexer, Babinski, klonus, motoriske milepæler).
- MRI hjerne: PVL (cyster, gløs), periventrikulært leukomalaci, annen skade.
- Utelukke progressive / metaboliske / genetiske årsaker ved atypisk presentasjon.
Behandling – flertverrfaglig, livslang
| Modus | Mål / Tiltak |
|---|---|
| Fysioterapi / ergoterapi | Strekking, styrking, motorisk læring, gangtrening, ADL-trening, hjelpemidler (ortoser AFO, gåstøtter, rullestol) |
| Botulinumtoksin A (BoNT-A) | Injeksjon i spastiske muskler (gastroknemius, hamstrings, addiktor) – reduserer spastisitet 3–6 mnd. Kombinert med trening/ortoser. Repetere. |
| Orale antispastika | Baklofen, diazepam, tizanidin, dantrolen – systemiske bivirkninger (søvnighet, svakhet). Ofte begrenset nytte. |
| Intrathekalk baklofen (ITB) | Pumpe i ryggmarg – ved generalisert alvorlig spastisitet, god effekt på ben. |
| Ortopedisk kirurgi | Tendensforlengelse (Achilles, hamstrings), osteotomier (femur, tibia), hofteleddsrekonstruksjon, selektiv dorsaal rhizotomi (SDR) – ved valgte pasienter (god styrke, spastisitet hovedproblem). |
| Helsepleie | Hofteovervåking (Röntgen årlig), skoliose, ernæring, beinhelse (D-vitamin, kalsium, belastning), smerte, urinveisinfeksjoner, kosthold. |