Forsinket overfølsomhet (type IV): Mekanismer, eksempler og klinisk betydning
Forsinket overfølsomhet (type IV overfølsomhetsreaksjon) er en T-cellemediat immunreaksjon som utvikler seg 24–72 timer etter eksponering for et antigen. I motsetning til type I (IgE-mediert, umiddelbar) og type II/III (antistoff-mediert), involverer type IV *ikke* antistoffer, men spesifikke T-lymfocytter (Th1, Th17, CTL) og makrofager.
Immunologisk mekanisme
- Sensitisering (første eksponering): Antigenpresenterende celler (dendritiske celler, makrofager) presenterer antigen på MHC-II til CD4+ T-celler (eller MHC-I til CD8+). T-celler aktiveres, differensierer til minne-T-celler (Th1, Th17, Treg).
- Effektorfase (på nytt eksponering): Minne-T-celler gjenkjenner antigen → klonell ekspansjon → sekresjon av cytokiner (IFN-γ, TNF-α, IL-17, IL-22) → rekrutterer/aktiverer makrofager, neutrophiler, keratinocytter, endotelceller → vevskade, inflammasjon.
- Cytotoksisk (CD8+): Direkte dreping av antigen-eksprimerende celler (virusinfiserte, allogene, tumor).
Kliniske eksempler
| Tilstand | Antigen/utløser | Patogenese |
|---|---|---|
| Kontaktdermatitt (allergisk) | Nikkel, fragranser, konservatorer, urushiol (gift eik/eføy), kromat, formaldehyde | Th1/Th17 → eczema. 24–72t etter kontakt. |
| Tuberkulinprøve (Mantoux/IGRA) | Mycobacterium tuberculosis (PPD/ESAT-6/CFP-10) | Th1 → indurasjon (hud) / IFN-γ frigjøring (blod). Diagnostisk verktøy. |
| Granulomatøse sykdommer | Persisterende antigen (TB, beryllium, sarcoidose, Crohn, fremmedlegeme) | Makrofag-aktivering → epitelioide celler → granulom. |
| Type 1 diabetes (autoimmun) | Beta-celle antagener (GAD65, IA-2, insulin, ZnT8) | CD8+ CTL + Th1 → beta-celle destruksjon. |
| Mulitippel sklerose (MS) | Myelin-antagener (MBP, MOG, PLP) | Th1/Th17 → demyelinisering, nevrodegenerasjon. |
| Avstøtning av fast organ (akutt/ kronisk) | Alloantigener (HLA) på donororgan | Host-vs-graft (CD4/CD8 alloreaktivitet) → endotelskade, tubulitt, arteritt. Kronisk: vaskulopati/fibrose. |
| Lymfocytær interstiell nefritt (AIN) | Medisiner (NSAID, PPI, antibiotika), infeksjon, autoimmun | T-celler + eosinofiler i interstitiet → nyresvikt. |
| Stevens-Johnson / TEN | Medisiner (allopurinol, sulfonamider, lamotrigin, karbamazepin) – HLA-assosiert (B*15:02, B*58:01) | CD8+ CTL + granulysin/perforin → massiv keratinocyt-apoptose. Livstruende. |
Diagnostikk
- Klinisk bilde + tidlighet (forsinket debut).
- Patch-test (kontaktdermatitt) – gullstandard. Lese 48t og 72/96t.
- Biopsi + immunhistokjemi (CD3+, CD4+, CD8+, makrofager, granulomer).
- IGRA (Interferon-Gamma Release Assay) for TB – erstatter Mantoux i mange land.
- HLA-typering ved alvorlige kutane reaksjoner (SJS/TEN, DRESS, AGEP).
Behandling
- Unngåelse: Identifiser og unngå utløser (allergen, medisin).
- Topikale kortikosteroider: Kontaktdermatitt, eksem.
- Systemiske immunmodulatorer: Kortikosteroider (akutt alvorlig), metotreksat, azatioprin, mycofenolat, biologika (anti-TNF, anti-IL-17/23, anti-IL-4/13, JAK-hemmere) – avhenger av sykdom.
- Organavstøtning: Induksjonsterapi (høy-dose steroid, trombocyt-depleterende, IL-2R antagonist) + vedvarende immunundertrykkelse (tacrolimus, sikrolimus, MMF, steroid). Overvåking av DSA (donor-spesifikke antistoffer).
- SJS/TEN: Akutt innleggelse (brenteenhet), stopp skyldig medisin, supportive care, IVIG (kontroversielt), cyklosporin/etanercept (nyere evidens).
Forebygging
- HLA-screening før start av høyrisk medisiner (allopurinol → HLA-B*58:01, karbamazepin → HLA-B*15:02 i asiatiske populasjoner).
- Lav startdose + titrering (karbamazepin, lamotrigin).
- Pasientopplæring: Rapporter hudutslett tidlig ved ny medisin.
Tidligere:Bevegelsesforstyrrelser: Hypokinetiske vs. hyperkinetiske typer, diagnostikk og behandling
Neste:Barotraume: Trykkskade i luftfylte huler – øre, bihuler, tann, lunge