Bakteriell cellulitt (erysipelas/flegmone): Symptomer, behandling og komplikasjoner
Definisjon og årsaker
Akutt bakteriell infeksjon i hud og subkutant vev. Ofst *Staphylococcus aureus* (inkl. MRSA) og *Streptococcus pyogenes* (gruppe A). Inngangsport: Sår, bitt, eksem, tinea pedis, insektbitt, eller usynlig mikroskade.
Typisk lokalisering
Undre ekstremiteter (leg/ankel) > ansikt (erysipelas) > arm > buk (ved overvekt/lymfødem).
Symptomer
- Velavgrenset, rød, varm, smertefull, hevet hud (ofte «oransjehud»/peau d'orange ved erysipelas).
- Rask utbredelse over timer/dager.
- Feber, smerter, utmattelse (systemisk påvirkning).
- Blærer/abscess ved alvorlig fremgang.
Komplikasjoner (ved ubehandlet/for sent)
- Lymfangitt / lymfeknuteopphevelse.
- Sepsis / septisk sjokk (bakteriemi).
- Nekrotiserende fasciitis (livstruende, krever akutt kirurgi).
- Kronisk lymfødem (repetert cellulitt skader lymfavrenning).
Behandling
- Peroralt antibiotika (1. linje): Fenoksymetylpenicillin (PcV) 2–3 g x 4 i 7–10 dager. Ved penicillinallergi: Klindamycin / doxycyklin / makrolid.
- Dekker både streptokokker og stafylokokker (flucloxacillin / dikloxacillin + PcV ved usikkerhet).
- IV antibiotika ved: Feber > 38,5°C, sepsis-tegn, rask fremgang, immunsvikt, ikke peroralt mulig.
- Høylege ekstremitet, analgesia, god hygiene, kompresjon (ved venøs insuffisiens/lymfødem forebygging).
- Kontroll etter 48–72t: Må se respons (mindre rødme, nedgang CRP).
Risikogrupper
Diabetes, immunsvikt (HIV, kjemoterapi, steroid), lymfødem, venøs insuffisiens, hudlidelser (eksem), IV-narkomani.
Tidligere:Hjemmetester for narkotika: Typer, nøyaktighet og bruksområder
Neste:Urotelialsvulst (overgangsepitelet karsinom): Fra diagnose til behandling
