Porselenproteser: Typer, fordeler, vedlikehold og alternativer

Hva er porselenproteser?

Porselenproteser er utvidbare tannproteser hvor de synlige tennene er laget av keramikk (ofte feltspatbasert porselen eller litiumdisilikat) for å etterligne naturlige tenner i farge, transparens og lysbryting. De kan være totale (erstatte alle tenner i en kjeve) eller partielle (erstatte enkelte tenner, festes til gjenværende naturlige tenner med klammer/presisjonsfest).

Typer proteser

• Konvensjonelle proteser: Lages etter at tennene er fjernet og kjevekammeret har helet (6–12 uker). Best passform.
• Umiddelbare (immediate) proteser: Lages før uttrukning, settes inn samme dag. Midlertidig løsning – krever relining/omgjøring etter heling.
• Implantatstøttede proteser (overdentures): Festes på 2–4 implanter (kuleledd, lokator, barre). Mye bedre stabilitet, tyggekraft, bevarer kjeveben.

Materialer – ikke alltid «ekte» porselen

• Feltspatporselen (feldspathic): Høy estetikk, transparens, men sprø. Brukes på frontend (veneer, kroner, protesetanner).
• Litiumdisilikat (IPS e.max): Sterkere (360–400 MPa), god estetikk. Brukes til kroner, broer, protesetanner.
• Zirkoniumdioxid (ZrO2) + porselenverneer: Ytterst sterkt kjerne (900–1200 MPa), porselen på utsiden. Brukes til rammer, implantaarverk, store broer.
• Kompositt (kunststoff): Billigere, lettere å reparere, men flekkes raskere, sliter raskere, mindre transparens.
• Akrylat (PMMA): Protesbasis (rosa del), ikke tennene. Kan forsterkes med metallnett/fiber.

Fordeler med porselentanner på proteser

• Naturlig utseende: Transparens, opalescens, fluororescens som egen tann
• Fargestabilitet: Flekkes ikke av kaffe, te, røyk, vin
• Slitesterke: Hardere enn kompositt/akrylat – beholder form og oklusjon lenger
• Biokompatibilitet: Inert, ingen allergi/korrosjon
• Lett å rengjøre – glatt overflate

Ulemper og utfordringer

• Sprøhet: Kan knuse ved fall / hard tugg (nøtter, is, ben)
• Reparasjon vanskelig: Ofte må tann byttes (laboratoriearbeid)
• Kostnad: Dyrere enn kompositt/akrylat
• Sliter motstandere: Hardere enn naturlig smelte → kan slite ned motstående tenner (må justere oklusjon nøye)
• Vekt: Tyngre enn kompositt (men lettere enn metallkeramikk)

Vedlikehold og livslengde

• Rengjøring: Dagligen med myk børste og protesepaste (ikke tannkrem – abrasiv). Sov uten protes (8 t) for å la slemhinnene hvile.
• Opplagring: I vann / proteseløsning (unngå uttørking → formendring)
• Kontroll: Årlig hos tannlege – justering (relining), sjekk av slemhinner, oklusjon, implantatstatus
• Levetid: 5–10 år (konvensjonelle), 10–15+ år (implantatstøttede, god pleie). Kjeveben resorberes over tid → protesen tapper retenjon → relining/ny protes.

Alternativer

• Komposittproteser: Billigere, raskere reparasjon, men kortere levetid (3–5 år)
• Flexible proteser (Valplast, DuraFlex): Termoplast, ingen metallklammer, mer komfortable, men vanskeligere å justere/utvide
• Faste løsninger (All-on-4/6, hybridebroer): Skrufast på implanter – ikke utvidbar, maksimal funksjon/estetikk, høyest kostnad

Valg av protype – hva passer deg?

Samarbeid med tannlege og tandtekniker er nøkkelen til en protes som ser ut, fungerer og varer.