Pseudomembranøs enterokollitt (C. difficile-infeksjon): Årsaker, symptomer og behandling

Pseudomembranøs enterokollitt er en alvorlig tykktarminfeksjon forårsaket av Clostridioides difficile (C. diff), ofte etter antibiotikabruk som forstyrrer normal tarmflora.

Patofysiologi

Antibiotika (spesielt klindamysin, fluorokinoloner, cefalosporiner, penicillin) dreper normale anaerobe bakterier → C. diff (sporeformende) overlever, multipliserer, produserer toksiner (A og B) → skader mukosa, inflammasjon, pseudomembran-dannelse (gule plakker).

Risikofaktorer

• Senere antibiotikakur (senest 8–12 uker).
• Sykehusopphold, eldre alder (>65 år), immunsvikt, kreft/kyemoterapi, IBD, PPI-bruk.

Symptomer

• Vannig diaré (ofte 10+ ganger/dag), feber, magekramper, blødning.
• Alvorlig: Dehydrasjon, elektrolyttforstyrrelser, toksisk megakolon, perforasjon, septisk sjokk, død.

Diagnostikk

Stolpeprøve: PCR for C. diff toksin-gen (sensitivt), toksin EIA (spesifikt), GDH-antigen (screening). Kombinasjonsalgoritmer anbefales. Kolonoskopi viser pseudomembraner (gule plakker), men ikke rutinemessig nødvendig.

Behandling

• Avsette utløsende antibiotika hvis mulig.
• Førsteepisode (lett/moderat): Fidaxomicin 200 mg x 2 i 10 dager (foretrukket) ELLER vancomycin 125 mg x 4 i 10 dager.
• Alvorlig/komplisert: Vancomycin 500 mg x 4 IV/PO + metronidazol 500 mg x 3 IV. Kirurgi (kolektomi) ved toksisk megakolon/perforasjon.
• Rekrutterende: Tapering/pulsed vancomycin, fidaxomicin, fekal mikrobiota transplantasjon (FMT) – høy kurerate.

Forebygging

• Restriktivt antibiotikabruk (antibiotikastyring).
• Håndhygiene (vask med vann/såpe – alkohol virker IKKE på sporer).
• Kontaktisolasjon (hansker, frakk) for infiserte pasienter.
• Miljørense med klorbasert desinfeksjon (sporer).