Kjertelfeber (mononukleose) – symptomer, overføring og behandling
Kjertelfeber, også kalt mononukleose eller «kyssesyken», er en virusinfeksjon som oftest skyldes Epstein-Barr-virus (EBV). Den rammer hovedsakelig barn og unge voksne, og overføres gjennom spytt – kyssing, nysing, hoste eller deling av drikkeglass og bestikk.
Symptomer
Inkubasjonstiden er lang: 4–8 uker fra smitte til symptomer. Typiske tegn:
- Halsbetennelse og smerter
- Feber (ofte høy)
- Hovne, ømmande lymfeknuter (hals, aksehuler, lyske)
- Kraftig tretthet som kan vare uker til måneder
- Manglende appetitt
- Forstørret milt (ca. 50 %) og/eller lever
Små barn har ofte milde eller ingen symptomer.
Diagnose
Lege tar prove basert på symptomer, klinisk undersøkelse (hals, lymfeknuter, magepalpasjon) og blodprøver: heterofile antistoffer (Monospot-test) og/eller EBV-specifikke antistoffer (VCA-IgM, VCA-IgG, EBNA). Økte atypiske lymfocytter i blodutstrøk støtter diagnosen.
Behandling og pleie
Ingen antiviral virker mot EBV. Behandling er symptomatisk:
- God hvile – men ikke strengt sengeliggjøring
- Tilstrekkelig væskeinntak
- Smertestillende/nedsettende (paracetamol, ibuprofen)
- Unngå kontaktidrett og tunge belastninger minst 3–4 uker pga. risiko for miltruptur
- Antibiotika kun ved bakteriell superinfeksjon (f.eks. streptokokk-halsbetennelse)
- Kortikosteroider ved alvorlig obstruksjon av luftveier
Komplikasjoner
Sjelden, men alvorlige: miltruptur (akutt magesmerter venstre side – legevakt umiddelbart), hepatitt med gulsott, hjernehinnebetennelse, anemi, pustevansker pga. stor tonsillhevelse. Personer med immunsvikt har høyere risiko.
Forebygging
Ingen vaksine finnes. Unngå deling av drikkeglass/bestikk, dekk munn ved hoste/nysing, håndvask. Viruset kan utsondres i spytt måneder etter sykdom.