Dermatofagi: Når man biter seg selv – årsak og behandling

Hva er dermatofagi?

Dermatofagi er en tvangsmessig atferd preget av å bite, tygge eller spise egen hud. Ofte lokalisert til huden rundt neglene (perionyx), men kan også ramme lepper, kinner, armbøyer. Den klassifiseres som en tvangslidelse (OCD) i spekteret (DSM-5: "Other Specified Obsessive-Compulsive and Related Disorder" – body-focused repetitive behavior, BFRB). Ofre hyppigst kvinner.

Utløsere og opplevelse

• Stress, angst, kjedelighet, konsentrasjon.
• Visuell/taktil oppdagelse av ujevnheter, løs hud, negler.
• Følelse av spenning før → lettelse/tilfredsstillelse under → skam/skyld etterpå.
• Ofte bevisst, men kan være automatisk (mens man leser, ser TV).

Kroppslige følger

• Blødende, smertefulle neglefalder, paronychi (infeksjon).
• Misfargede, tykkede, deformerte negler.
• Sår på lepper/kinner → arrdannelse.
• Infeksjonsrisiko (stafylokokker, herpes simplex).
• Tannskade (emaljslitasje) ved bidemaskin på tenner.

Relaterte lidelser (BFRB-spektret)

• Dermatillomani (Excoriation disorder): Knipping i hud – ofte ansikt, skuldre, rygg, skalp.
• Trikofofagi: Å spise eget hår (kan gi trichobezoar i mage – "Rapunzel-syndrom").
• Trikotillomani: Å trekke ut hår (uten å spise).
• Onikofagi: Neglebiting (vanligere, mindre alvorlig).

Behandling – hva har beste dokumentasjon?

1. Kognitiv atferdsterapi (KAT/CBT) med Habit Reversal Training (HRT): Gyltestandard. Inneholder: Bevissthetsøvelser, konkurrerende respons (f.eks. folde hender, holde kule), stimuluskontroll, belønning.
2. Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT): Fokus på å akseptere trang uten å handle på den, verdibasert handling.
3. Medikamenter (SSRI, clomipramin, N-acetylcystein): Kan redusere trang/angst, men monotherapy er mindre effektiv enn terapi. NAC (1200–2400 mg/dag) har visst effekt ved BFRB.
4. Barrieremetoder: Kunstnegl (akryl/gel), bitternegellakk, plasters, hanskler – som hjelpemiddel i terapi.
5. Mindfulness/body scan: Øker bevissthet på automatiske mønstre.

Når søke hjelp?

• Atferden påvirker dagliglivet, sosiale situasjoner, jobb/skole.
• Kroppslige skader (infeksjon, arrer, smerte).
• Stor lidelse, skam, isolering.
• Mistanke om comorbiditet (OCD, depresjon, angst, ADHD, autisme).

Start med fastlege → henvisning til psykolog/spesialist i KAT/BFRB. Mange kan bli vesentlig bedre med riktig behandling.