Pars planitt (intermediær uveitt): Patogenese, diagnostikk og behandling

Pars planitt er en kronisk, ofte bilateral, intermediær uveitt preget av inflammasjon i pars plana (delen av ciliarkroppen som ligger posterior til irisrodet) og glaskroppen. Ofte idiopatisk, men kan være assosiert med systemisk sykdom.

Etiologi og assosiasjoner

• Idiopatisk: ~70 % (barn/ungdommer hyppigst).
• Systemiske sykdommer:
  • Multippel sklerose (MS) – sterkest assosiasjon (5–20 % av MS-pasienter har uveitt, ofte pars planitt).
  • Sarkoidose.
  • Lyme-borreliose.
  • IgG4-relatert sykdom.
  • Tuberkulose.
• Infeksiøse: HTLV-1, syfilis, tuberkulose, toxoplasmose (ofte posterior uveitt, men kan involvere pars plana).

Kliniske funn

• Vitreøse celler / «snowballs»: Hvite blodlegemer aggregater i glaskroppen.
• Snowbanking (cyclitic membrane): Eksudat/fibrin på pars plana / ora serrata – patognomonisk, sett ved indirekte oftalmoskopi / skleral depresjon / UBM.
• Periflebitis: Vaskulitt av retina vener (hvitopping «kyllingekjøtt» utseende).
• Makulaødem: Hovedårsak til synstap (cystoid makulaødem, CMO).
• Katarakt / glaukom: Sekundært til kronisk inflammasjon / steroidbehandling.

Diagnostikk

1. Anamnese: Synsforstyrrelse, flyvende objekter, fotofobi, systemiske symptomer (nevrologiske, hud, ledd).
2. Undersøkelse: Visus, IOP, lampeslitt (anteriør celle/flare), midriatik + indirekte oftalmoskopi + skleral depresjon (viktig for pars plana), OCT (makulaødem, vitreoretinal grenser), FA/ICGA (vaskulær lekkasje, perfusjon), UBM (ultrabiomikroskopi) for snowbanking.
3. Lab: ACE, sIL-2R, lysozym (sarkoidose), HIV, syfilis, Borrelia, HTLV-1, QuantiFERON, ANA, ANCA, IgG4, neurofilament light chain (MS).
4. MR hjernen/hvirvelsøyle (MS-vurdering).
5. Lumbalpunktjon (oligoklonale bånd, IgG-indeks) ved MS-mistanke.

Behandling (eskalerende)

1. Topiske steroidøyedråper (prednisolon, dexametason): Begrenset effekt på posterior segment, men behandler anteriør celle/flare.
2. Periokulære steroidinjeksjon (subtenon/triamsinolon): Ved unilateral / asymetrisk makulaødem. Risiko: IOP-stigning, katarakt.
3. Systemiske kortikosteroider (prednisolon 0,5–1 mg/kg): Rask kontroll, men bivirkninger ved langtid. Tapering over måneder.
4. Immunsuppressive legemidler (steroid-sparende, førstevalg ved kronisk/recidiverende):
   • Metotreksat (MTX) 15–25 mg/uke – førstevalg (god evidens, lav kostnad).
   • Mycophenolat mofetil (MMF) 1–3 g/dag.
   • Azatioprin 2–3 mg/kg.
   • TNF-α hæmmere (adalimumab, infliximab) – god effekt ved refrakter, MS-assosiert.
   • Rituksimab (anti-CD20) – ved refrakter, MS-assosiert.
5. Intravitreelle injeksjoner: Anti-VEGF (ranibizumab, aflibercept) eller steroidimplantat (ozurdex, iluvien) ved persistirende CMO.
6. Kirurgi (pars plana vitrektomi – PPV): Ved vitreøs blødning, traktivt retinal forløp, eller diagnostisk (biopsi) ved usikker etiologi. Kan redusere recidivrisiko ved fjernelse av inflammatorisk væske.

Prognose og oppfølging

• Ofte kronisk, recidiverende forløp (år–tiår).
• Synsprognose avhenger av makulaødemkontroll og komplikasjoner (katarakt, glaukom).
• Regelmessig oppfølging (3–6 mnd): Visus, IOP, OCT, lampeslitt, fundus.
• Ved MS-assosiasjon: Nær samarbeid nevrolog/oftalmolog for DMT-valg.

Tidlig diagnostikk og immunsuppressiv terapi reduserer risiko for permanent synstap.