Immunodiffusjon: Prinsipp, varianter og klinisk anvendelse

Hva er immunodiffusjon?

Immunodiffusjon er en laboratorieteknikk som påviser og kvantifiserer antistoffer i en prøve ved å la antigener og antistoffer diffundere i et gel (vanligvis agar) og danne synlige presipitasjonslinjer ved likevektsunktet.

Hovedvarianter

Ouchterlony dobbelt immunodiffusjon

Vel i sentralt hull; antigener i periferie hull. Diffusjon skaper presipitasjonslinjer (presipitasjonsbuer) der antistoff/antigen-ratio er optimal. Kan sammenligne flere antistoffer/antigener samtidig – identitet, partisiell identitet eller ikke-identitet vises ved linjenes mønster.

Radial immunodiffusjon (Mancini)

Antistoff blandes i gellet; antigen puttes i hull. Diffusjon radialt utover danner en ring. Ringens diameter² er proporsjonal med antigenkonsentrasjon. Brukes for kvantitativ bestemmelse av immunglobuliner (IgG, IgA, IgM), komplementfaktorer, akuttfaseproteiner.

Prosedyre

1. Agar-gel påtes på glassplate/petrischale
2. Hull stenses (puncher)
3. Antigen/antistoff tilsettes
4. Inkuberes 24–48 timer ved romtemperatur (i fuktig kammert for å unngå utvanning)
5. Presipitasjonslinjer/ringer avleses visuelt eller med scanner

Anvendelsesområder

• Kvantifisering av immunglobuliner (radial)
• Identifisering av antistoffer mot smittestoffer (Ouchterlony)
• Autoantistoffer (f.eks. anti-DNA, anti-ENA)
• Allergidiagnostikk (spesifikke IgE – mindre brukt i dag)
• Veterinærmedisin (smittestoffkontroll)
• Forskning (karakterisering av antistoffspesisitet)

Fordeler og begrensninger

Fordeler: Enkel, billig, ingen avansert utstyr, visuell tolkning, kan sammenligne flere antistoffer samtidig (Ouchterlony).

Begrensninger: Lav sensitivitet (mikrogram-nivå), lang inkubasjonstid (24–72 t), kræver relativt høye antistoffkonsentrasjoner, falsk negative resultater ved lavtiter eller prozone-fenomen. I dag i stor grad erstattet av ELISA, nephelometri, turbidimetri, immunokapillær elektroforese, multiplex beads.

Kvalitetssikring

• Referansepreparater med kjente konsentrasjoner
• Kontroll av gelkvalitet, pH, temperatur
• Deltakelse i eksterne kvalitetsikringsprogrammer (f.eks. Noklus, UK NEQAS)