Henvisningsvrangforestillinger (delusions of reference) – symptomatikk og nevrobiologi
Henvisningsvrangforestillinger betyr at pasienten tror at nøytrale hendelser, utsagn eller objekter har en personlig, ofte negativ mening rettet mot hen. F.eks. at TV-talen siern direkte til en, eller at en bil som passerer er en overvåkning.
Forekomst
- Mest typisk ved schizofreni.
- Også ved bipolar lidelse (manisk fase), alvorlig depresjon, demens.
Kategorisering
- Ikke-bisarre: mulig, men usannsynlig (forfølgelse, henvisning).
- Bisarre: umulige (tankekontroll av romvesen, tanker høres høyt).
Nevrobiologisk funn
fMRI-studier viser økt aktivitet i prefrontalt cortex, temporale lober og limbisk system under vrangforestillinger. Styrke i overbevisning korrelerer med aktiveringsgrad.
Behandling
Antipsykotika (dopamin D2-antagonister) reduserer vrangforestillinger. Kognitiv terapi kan hjelpe med reality testing. Tidlig intervensjon gir bedre prognose.
Tidligere:Passiv dødshjelp – definisjon, lovstatus og etisk debatt
Neste:MRSA-sepsis – livstruende blodinfeksjon med resistente stafylokokker
