Psykiske lidelser og kriminalitet: Sammenhengen forklart

Forholdet mellom psykisk sykdom og kriminalitet er komplekst og ofte misforstått. Forskning, blant annet en omfattende studie fra Harvard University publisert i American Journal of Public Health (2009), viser at mennesker alvorlige psykiske lidelser har en noe høyere risiko for å begå voldte kriminalitets-handlinger – men den absolutte majoriteten av dem med psykisk sykdom er aldri kriminelle. Faktisk er de med psykisk sykdom langt oftere ofre for vold enn gjerningsmenn.

Når psykisk sykdom kan bidra til kriminal atferd

• Ubehandlet sykdom: Personer som ikke får nødvendig behandling og støtte, kan ende i livssituasjoner (hjemløshet, rusmisbruk, isolasjon) som øker risiko for kriminalitet som overlevelsesstrategi.
• Psykotiske episoder: Under akutt psykose kan realitetsfornemmelsen være så forvrengt at handlinger skjer uten fullt bevissthet eller kontroll.
• Spesifikke diagnoser: Visse tilstander har en tydeligere kobling til lovbrudd, f.eks. antisosial personlighetsforstyrrelse (psykopati/sosiopati), kleptomani (ukontrollerbar stjernelyst) og midlertidig sinnssykhet utløst av ekstrem trauma.

Juridiske begreper

I norsk rett (og internasjonalt) skilles det mellom:

• Strafferettslig urimelighet (urimelighet): Personen var i en tilstand som gjorde ham/henne utilregnelig for handlingen (f.eks. alvorlig psykose). Følge: forvaring i stedet for fengsel.
• Mildert ansvar: Psykisk lidelse som reduserte, men ikke fjernet, forståelsesevnen. Kan gi mildere straff.

Forebygging og samfunnsansvar

Tidlig oppdagelse, lavterskel tilbud om behandling, bolig, arbeid og sosial inkludering er de mest effektive tiltakene for å redusere kriminalitet knyttet til psykisk sykdom. Stigmatisering og straff alene fungerer dårlig.

Denne artikkelen gir generell informasjon og utgjør ikke juridisk eller medisinsk rådgivning.