Leddgikt vs. revmatisme: Forskjeller, typer og behandling

Begreper brukes ofte blandet, men dekker forskjellige sykdomsgrupper:

Leddgikt (artritt)

Sykdommer som primært rammer leddene. >100 former. Vanligste:

• Artrose (sletasjegikt) – slitasje, aldring, overvekt
• Reumatoid artritt – autoimmun, symmetrisk leddbetennelse
• Gikt – uratkrystaller i ledd
• Septisk artritt – bakteriell leddinfeksjon (akutt nød)

Smerte: ofte verst ved belastning/ettermiddag (mekanisk) eller ved stivhet om morgenen (inflammatorisk).

Revmatisme (revmatisk sykdom)

Sammelbegrep for >200 lidelser som primært rammer bindevev (muskler, sener, leddbånd, fascia) – men kan også ramme ledd, bein, hud, hjerte, lunger. Vanlige:

• Fibromyalgi (kronisk muskelsmerte, utmattelse)
• Polymyalgia rheumatica (stivhet/smerte i skuldre/hofter, eldre)
• Systemisk lupus erythematodes (SLE)
• Sclerodermi, vaskulitt, Sjögrens syndrom
• Bursitt, tendinitt, myositt (lokalisert betennelse)

Smerte: ofte verst om morgenen (stivhet), bedres ved bevegelse. Ofte autoimmun.

Viktige forskjeller

	Leddgikt	Revmatisme
Hovedlokalisering	Ledd	Bindevev (muskler/sener/leddbånd)
Alder	Ofst eldre (unntak: JIA)	Alle aldre (barn–eldre)
Smerte-mønster	Belastning/stivhet	Morgonstivhet, bedres ved bevegelse
Autoimmun	Noen former (RA, SLE)	Mange former

Felles: Kroniske, krever langvarig behandling

Smertestillende (paracetamol, NSAID), DMARDs/biologika (ved autoimmun), fysioterapi, trening, vektkontroll, ergonomi, pasientopplæring. Tidlig diagnose avgjørende for å forhindre irreversibel skade.