Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Nikotin vs. kotinin: Forskjellen og betydningen for testing

Nikotin vs. kotinin: Forskjellen og betydningen for testing

Nikotin og kotinin høres likt ut, men spiller helt ulike roller i kroppen – og i hvordan vi påviser tobakksbruk. Å forstå forskjellen er nøkkelen til å tolke tester riktig.

Kjemisk sammenheng

Nikotin er det psychoaktive alkaloidet i tobakk som skaper avhengighet. Det absorberes raskt (sekunder ved inhalasjon) og har en halvverdetid på ca. 2 timer i blodet.

Kotinin er hovedmetabolittet av nikotin – dannet i leveren (via CYP2A6-enzymet). Det er farmakologisk nesten inaktivt, men har en mye lengre halvverdetid: 16–20 timer i blod, opp til 24–48 timer i urin. Det gjør kotinin til en langt mer pålitelig markør for nylig tobakkseksponering.

Hvorfor teste kotinin i stedet for nikotin?

  • Nikotin forsvinner fra blodet innen få timer – en test kan vise negativt likevel personen røykte i går.
  • Kotinin viser eksponering de siste 2–3 dagene (blod) eller opptil en uke (urin/hår).
  • Kotinin påvirkes ikke av nikotinersättningsterapi (plaster, tyggegummi) på samme måte – men visstnok: NRT gir også kotinin. Testen skiller ikke mellom røyking og NRT-bruk.

Typer kotinin-tester

PrøveDeteksjonsvinduFordelerUlemper
Blod (serum/plasma)24–48 timerKvantitativ, høyst presisInvasiv, dyrere
UrinOpptil 7–10 dagerIkke-invasiv, billig, høye konsentrasjonerVarierer med hydrering
Spytt (orala væsker)24–48 timerEnkel innsamling, god korrelasjon med blodLite mindre sensitiv
HårUker–månederViser langtidseksponeringIkke rutine, kan påvirkes av ekstern forurensning

Tolkning av resultater

  • Ikke-røyker (ingen passiv røyk): < 1 ng/mL (blod), < 10 ng/mL (urin)
  • Passiv røyking: 1–10 ng/mL (blod), 10–100 ng/mL (urin)
  • Aktiv røyker: Ofte > 100 ng/mL (blod), > 500–1000 ng/mL (urin)
  • NRT-brukere: Kan ha nivåer som overlapper lette røykere – klinisk kontekst avgjørende.

Merk: Kuttverdier varierer litt mellom laboratorier.

Anvendelsesområder

  • Røykesluttprogrammer (dokumentere fremgang)
  • Forsikring/ansettelse (verifisere ikke-røykerstatus)
  • Forskning (kvantifisere eksponering)
  • Forgiftningstilfeller (nikotinoverdose – sjeldent)
  • Overvåking av passiv røyking hos barn/syke

Viktige begrensninger

  • Kotinin viser *eksponering*, ikke nødvendigvis *mengde* røyking (inhalasjonsteknikk, sigaretttype, metabolisme varierer).
  • Visse plantevernmidler inneholder nikotin – kan gi falsk positivt hos ikke-røykere (sjeldent).
  • Genetisk variasjon i CYP2A6 påvirker metaboliseringshastighet – raske metaboliserere kan ha lavere kotinin per sigarett.

Konklusjon

Kotinin er gullstandarden for objektiv verifisering av tobakkseksponering. For klinisk bruk: kombiner kotinin-test med selvrapportering og klinisk bedømmelse for best mulig bilde.