Psykomotorisk epilepsi (temporallappsepilepsi): Anfall med forandret bevissthet og hallusinasjoner

Hva er psykomotorisk epilepsi?

Psykomotorisk epilepsi, nå mer presist kalt fokal epilepsi med forstyrret bevissthet (ofte temporallappsepilepsi), er en epilepsiform karakterisert av anfall som påvirker følelser, opplevelser, atferd og bevissthet, uten generelt konvulsivt utfall (selv om det kan generalisere).

Typiske anfallsfenomener (aura + ictus)

• Aura (advarselssignal, delvis bevissthet beholdes): Déjà vu / jamais vu, hallucinasjoner (lukte, smaker, lyder, synlige forvrengninger), frykt/angst, epigastrisk opphøyning, autonomi (svetting, hjertebank, kvalme). Varer sekunder–minutter.
• Iktusfasen (komplekst fokal anfall): Bevissthet forstyrres. Automatismer: smakkebevegelser, tygging, fumling, vandrende atferd, inkoherens tale. Varer 30–120 sekunder.
• Postiktal fase: Forvirring, tretthet, afasi (ved dominanshemisfære), kan vare minutter til timer.

Arsaker

Mesial temporall sklerose (hippocampusskade) er hyppigst årsak (ofte etter febril konvulsjoner barndom, hodevrist, encefalitt, hypoxia). Andre: tumører, vaskulære malformasjoner, traumatiske narver, dysplasier.

Differensialdiagnostikk

• Generalisert tonisk-klonisk anfall (grand mal): Bevissthetstap fra start, symmetriske konvulsjoner, bitetunge, incontiens.
• Absenseanfall (petit mal): Kort (5–10 sek) stille pause, starrt blikk, ingen automatismer, ingen postiktal forvirring, debut barndom.
• Psykogent anfall (PNES): Ingen EEG-forandring, varierende semiotikk, ofte lengre varighet, utløst av stress.

Diagnostikk og behandling

EEG (ofte temporale skarpe bølger), MR-hjerne (høyoppløselig epilepsiprotokoll for å se hippocampussklerose). Behandling: Antiseizure-medikamenter (lamotrigin, levetiracetam, karbamazepin, okskarbazepin). Ved medikamentresistent epilepsi: kirurgisk reseksjon av epileptogen sone (høy suksessrate ved mesial temporall sklerose), vagusnervestimulering, responsiv neurostimulering (RNS).