Lekebrokk (Inguinal brokk): Årsaker, symptomer og operasjon

Hva er en lekebrokk (inguinal brokk)?

En lekebrokk er en brokk (herni) i leken (regio inguinalis) der bukinnhold – vanligst tynntarm eller fedt (omentum majus) – presser seg gjennom en svakhetszone i bukmuskulaturen og ned i lekekanalen. Det er den vanligste brokktypen, og forekommer mye hyppigere hos menn (livslang risiko ~27%) enn kvinner (~3%).

Anatomi og typer

Lekekanalen inneholder hos menn bærebåndet (lig. spermaticum) med blodkar og ledersnerve; hos kvinner livmors runde bånd (lig. teres uteri). To hovedtyper:

Risikofaktorer

• Mannskjønn, alder > 50 år
• Kronisk hoste (KOLS), forbipåken (BPH, forstoppelse)
• Tunge løft, fysisk tungt arbeid
• Overvekt (økt intraabdominalt trykk), graviditet
• Familiær predisponering, bindevevssykdommer (Ehlers-Danlos, Marfan)
• Tidligere bukkirurgi (skjæringsbrokk er separat enhet)

Symptomer

• Synlig/følebar svulling i leken – ofte mer tydelig ved hoste, ståing, press; forsvinner liggende.
• Smerte, trekkende sans, tyngde i leken (ofte ved belastning).
• Hos menn: kan stråle ned i pungen (skrotum) → "inguinoscrotal brokk".
• Advarselstegn (inkarserasjon/strangulering – AKUTT): Plutselig intensiv smerte, svulling som *ikke* går retur, rødhet/overopphette hud, kvalme/oppkast, feber, absent peristaltikk. Krever akutt kirurgi.

Diagnostikk

• Klinisk undersøkelse: Inspeksjon, palpasjon ved ståing og Valsalva-manøver. Differensiere fra femoralbrokk, lymphadenopati, hydrocele, lipom, tumor.
• Ultralyd (US): Førstelinje bilde ved usikker klinisk funn, overvekt, kvinner.
• CT/MR: Ved komplekse, rekurrente eller usikre tilfeller.

Behandling

Konservativ (watchful waiting)

Akseptert ved *asymptomatiske* eller *minimalt symptomatiske* brokker hos eldre/fragile pasienter. Brokkestøtte (truss) er foreldet (virker dårlig, hudforstyrrelser). Livsstilsendringer (vekttap, unngå press, behandle hoste/forstoppelse) kan redusere symptomer.

Kirurgi – Gyldig standard for symptomatiske

To hovedprinsipper: Herinoplastikk (nett forsterkning) er overlegen herniorrafi (primær sutur) pga. lavere recidivrate.

Type	Mekanisme	Hyppighet	Kjønnsfordeling
Indirekt (lateralt)	Lekekanalen lukker ikke etter fødsel (persisterer processus vaginalis). Tarm trenger inn lateral for epigastriske kar.	~65–70%	Menn >> kvinner. Kan være kongenital.
Direkt (medialt)	Svekket bindevev i Hesselbachs triangel (medialt for epigastriske kar). Dekompensasjon over tid.	~25–30%	Nesten utelukkende menn (eldre).
Femoralbrokk	Under lekebåndet, gjennom femoralisringen.	~5–10%	Kvinner > menn. Høy inkarserasjonsrisiko.

Teknikk	Fordeler	Ulemper
Åpen (Lichtenstein)	Lokalbedøvelse mulig, lav kostnad, rask læring, god ved store/inkarsererte	Større smerte postop, lengre rekonvalesens, høyere risiko kronisk smerte (nerveskade)
Laparoskopisk (TAPP / TEP)	Mindre smerte, raskere retur til arbeid, bilateral samtidig, bedre for recidiv	Generell bedøvelse, høyere kostnad, læringskurve, risiko for visceral/blodkarskade
Robotassistert	Som laparoskopi, bedre ergonomi/3D	Dyrest, tilgjengelighet

Nettype: Lettvett, makropørt (polypropylen, delvis resorberbart, selvlegende). Plassering: Preperitonealt (TEP/TAPP) eller onlay (Lichtenstein).

Postoperativt og prognose

• Samme dags kirurgi (dagkirurgi) standard for elektive.
• Smertestilling: Paracetamol + NSAID (opioider unngås).
• Aktivitet: Gå samme dag, unngå tungt løft 4–6 uker (åpen), 2–3 uker (lap).
• Recidivrate: 1–3% (erfarne hender, nett), 10–15% (sutur uten nett).
• Kronisk smerte (> 3 mnd): 5–12% (nerveskade, nettkontraksjon, inflammation).

Når operere akutt?

Inkarserert brokk (ikke reduserbar) → akutt operasjon innen 4–6 timer for å unngå tarndødsfall (strangulering). Reseksjon av necrotisk tarm ved behov.