Plasmaosmolaritet: Mål for blodets partikelfokus og vannbalanse

Plasmaosmolaritet måler konsentrasjonen av oppløste partikler (natrium, glukose, urea, klorid) per liter blodplasma. Den styrer vannbevegelse over cellmembraner via antidiuretisk hormon (ADH). Økende osmolaritet → ADH-utskillelse → vannresorpsjon i nyrene → konsentrert urin, utvidet blodvolum. Redusert osmolaritet → motsatt.

Klinisk betydning

Økning: dehydrering, diabetes (hyperglykemi), nyresykdom. Reduksjon: overhydrering, SIADH, lever/svikt. Endringer justeres innen 20 min. Vesentlige avvik forstyrrer cellefunksjon, kan være livstruende. Tørst utløses ved ~2 % stigning. Osmotisk gap (målt vs. beregnet) kan avdekke forgiftning (f.eks. metanol).