Korsbåndsskader i knet: ACL, PCL, MCL, LCL – skadetyper og rehabilitering

Anatomi og funksjon

Fire hovedbånd stabiliserer knet:

• ACL (fremre korsbånd): Forhindrer anterior translation av tibia, rotasjonsstabilitet. Ofte skadet ved vridning/landing (fotball, håndball, alpint).
• PCL (bakre korsbånd): Forhindrer posterior translation. Skadet ved direkte anset på front av tibia (dashboard-skade, fall på flektet kne).
• MCL (mediale kollaterale bånd): Motstår valgus-stress (kraft fra utsiden). Hyppigst skadet av alle.
• LCL (laterale kollaterale bånd): Motstår varus-stress. Sjeldnere isolert.

Patellarsenen (patellarsehne) overfører kvadricepskraft – senebetennelse (jumper's knee) ved overbelastning.

Skadegrader

• Grad 1: Stramming (mikroskader), stabil.
• Grad 2: Delvis revne, moderate ustabilitet.
• Grad 3: Komplett revne, ustabilt ledd.

Akutt håndtering (RICE/POLICE)

Protection, Optimal Loading, Ice, Compression, Elevation. Røntgen/MR for diagnosestilling.

Behandlingsvalg

• ACL-revne: Kirurgi (rekonstruksjon med hamstring/patellarsene autograft) ved unge/aktive + ustabilitet. Rehab 6–9 mnd.
• PCL: Ofte konservativt (ortese, rehab) ved isolert grad 1–2. Kirurgi ved grad 3 + multi-ligament.
• MCL: Nesten alltid konservativt (ortese, belastningstoleranse). God helingsevne.
• LCL/PLC (posterolateralt hjørne): Ofte kirurgi ved grad 3 pga. dårlig heling.

Rehabilitering avgjørende: neuromuskulær kontroll, styrke, propriosepsjon, return-to-sport kriterier.