Somatotropin (veksthormon): Fysiologi, klinisk bruk og misbruk i sport

Hva er somatotropin?

Somatotropin (veksthormon, GH) = proteinbasert peptidhormon fra adenohypofysen (fremre hypofyse). Regulerer barns vekst til voksen høyde, stimulerer cellevekst i mange vev. Også kalt HGH (human growth hormone) i syntetisk form (somatropin).

Molekylær mekanisme

1. GH binder til reseptor på målceller → endrer genaktivitet i kjernen → økt proteinsyntese.
2. Hovedmål: Leverceller → utskiller IGF-1 (insulin-lignende vekstfaktor 1).
3. IGF-1 binder til bruskceller → differensiering → ny benvekst (lengdevekst).
4. Høyest GH/IGF-1 i puberteten (vekstspurt). Avtar gradvis gjennom livet (voksne: <2/3 av ungdomsnivå).

Metabolske effekter hos voksne

• Lipolyse (fedtfordeling)
• Proteinsyntese (muskelbygging)
• Gluconeogene i lever (blodsukkeroppholdelse)

Regulering

• Hypotalamus utskiller GHRH (somatotropin-frigjørende hormon) → stimulerer GH.
• Somatostatin fra hypotalamus → hemmer GH (negativ tilbakemelding ved høyt GH).
• Påvirket av: alder, ernæring, kjønn, fysisk aktivitet, hormonnivåer, søvn (mest utskillelse i dyp søvn).

Klinisk bruk

Barn med GH-mangel: Lav stature, ser yngre ut, forsinket pubertet. HGH-behandling reverserer dette. Reseptbelagt, strenge kriterier.

Misbruk i sport og anti-aging

• Brukt som anabolt middel (muskelvekst, raskere skadeheling, fedtreduksjon) siden 1970-tallet.
• Ingen vitenskapelig bevis for økt styrke – bare muskelmasseøkning.
• Bivirkninger: insulinresistens, diabetes, karpaltunnelsyndrom, ødem, akromegali-lignende trekk, økt krefterisiko.
• Forbudt i idrett (WADA-listen).