Osmotisk diurese – mekanisme og klinisk betydning

Definisjon

Osmotisk diurese = økt urinproduksjon (>750 mOsm/døgn) forårsaket av oppløste stoffer (urea, glukose, mannitol) som ikke reabsorberes i nyretubulene. Det øker osmotisk trykk i tubulærlumen → vann holdes tilbake (osmose) → redusert vannreabsorpsjon → polyuri.

Fysiologisk mekanisme

• Normal: Na⁺/vann reabsorberes prox./distalt.
• Ved osmotiske diuretika (mannitol) eller ubehandlet diabetes (høy blodglukose >250 mg/dL): transportmaks for glukose overskrides → glukose fungerer som osmotisk diuretikum.
• Resultat: polyuri + polydipsi (tørst pga. væsketap).

Kliniske anvendelser av mannitol

• Hjernesvelling (cerebralt ødem), akutt glaukom, hypertensjon, nyresvikt.
• Antidot ved forgiftning (aspirin, bromider, barbiturater).

Patologisk osmotisk diurese

Diabetes mellitus (type 1/2) er klassisk eksempel. Nyresykdommer med tubulær skade kan også gi lignende bilde.