Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Lymfocytter i urin: Årsaker, betydning og når du skal reagere

Lymfocytter i urin: Årsaker, betydning og når du skal reagere

Påvisning av lymfocytter (en type hvite blodlegemer) i urin – kalt lymfocyturi – er aldri normal og indikerer alltid en underliggende prosess som krever utredning. Mengden og konteksten avgjør om det er en harmløs tilstand eller et alvorlig varsel.

Hva er lymfocytter?

Lymfocytter er sentrale celler i immunforsvaret, produsert i benmargen og lymfoide vev. De deles hovedsakelig i:

  • T-celler (cellemediert immunitet, koordinerer angrep)
  • B-celler (produserer antistoffer)
  • Naturlige dreperceller (NK-celler) (ødelegger virusinfiserte celler og kreftceller)

Vanligste årsaker til lymfocyturi

Infeksjoner (hyppigst)

  • Urinveisinfeksjoner (UVI) – bakteriell cystitt, pyelonefritt
  • Virale infeksjoner – EBV, CMV, adenovirus
  • Tuberkulose (sjeldnere, men alvorlig)
  • Parasittinfeksjoner (schistosomiasis i tropiske områder)

Nyrestein og obstruksjon

Stein irriterer uroepitelet og fremkaller inflammatorisk respons med lymfocytinfiltrasjon.

Autoimmune og systemiske sykdommer

  • Systemisk lupus erythematodes (SLE)
  • Sjögrens syndrom
  • Vaskulitt
  • Interstitiell nefritt

Kreft og forstadier

  • Blærekreft (urotelialcarcinom)
  • Nyrkreft
  • Lymfom med urinveisinvolvering
  • Leukemi (kan gi lymfocyturi via benmargspåvirkning)

Posttransplantasjon

Ved nyretransplantasjon er lymfocyturi et tidlig tegn på avvisningsreaksjon – krever umiddelbar justering av immunsuppressiva.

Medikamenter og annen påvirkning

Visse legemidler (penisillin, diuretika, NSAID) kan gi interstitiell nefritt med lymfocyturi. Postoperativt kan det reflektere infeksjon eller traume.

Spesielle funn: Kyluri

Melkeaktig urin på grunn av lymfektisk lekkasje (høy lymfocytinnhold). Årsaker: filariase (tropisk), traume, kirurgi, malignitet, kongenitale malformasjoner. Behandles med diett (lavt fedt, MCT), hvile, ganger kirurgi.

Diagnostisk tilnærming

  1. Urinstatus med mikroskopi – kvantifisering, morfologi
  2. Urinodling – utelukke/behandle UVI
  3. Blodprøver – CRP, leukocytter, kreatinin, elektrolytter, immunologisk panel
  4. Bildeundersøkelse – US, CT urografi ved mistanke om stein/tumor/obstruksjon
  5. Cytologi – ved mistanke om malignitet
  6. Cystoskopi – gylden standard for blæreatlasning

Når til lege?

Alltid ved påvist lymfocyturi uten klar infeksjonsforklaring. Akutt ved feber, flankesmerte, blod i urin, svimmelhet, nedsatt allmenntilstand. Barn og gravide kvinner skal alltid utredes grundig.

Behandling

Avhenger fullstendig av årsak: antibiotika ved UVI, immunsuppressiva ved autoimmune/avvisning, onkologisk behandling ved kreft, steinfjernelse ved obstruksjon. Overvåking ved asymptomatisk mikroskopisk funn uten annen forklaring.