Fekal inkontinens: Årsaker, utredning og behandlingsalternativer

Fekal inkontinens (FI) – ufrivillig tap av gasser eller avføring – påvirker 5–15 % av voksne, hyppigst kvinner og eldre. Det er en tabubelegt tilstand som svekker livskvalitet markant. Årsakene er ofte flerfaktorielle, og behandlingen må tilpasses individet.

Hovedårsaker

• Sfinktskade: Fødselsskade (3.–4. grads revner, episiotomi), anal kirurgi (fissurektomi, fistelkirurgi), trauma.
• Nerveskade: Pudendusnevrorapati (fødsel, diabetes, MS, ryggmargsskade), kauda equina.
• Redusert rektalkapasitet / compliance: Stråleterapi (pelve), morbus Crohn, operasjoner (LAR, APR), sklerodermi.
• Diaré / løs avføring: IBS-D, mikroskoppisk kolit, gallesyrespill (etter kolesystektomi), celiaki, medisiner (metformin, laxativa, PPI, antibiotika).
• Kognitiv / funksjonell: Demens, bevingshemmet, dårlig toaletttilgang.
• Pelvisk organkollaps (rektocel, rektal proklusid).

Utredning (trinnvis)

1. Anamnese: St. Mark's Inkontinensskår (Vaizey score 0–24), Bristol Stollskala, frekvens, provoserende faktorer, medisiner, fødselsanamnese, kirurgi, nevrologi.
2. Klinisk undersøkelse: Inspeksjon (rektal proklusid, hemorroider, hudforandringer), digital rektal (sfinktertonus, reflexer, masse), perinealkropp (perineumskropp – avstand anus–skjede / skrotum, perineal body bevegelse ved press).
3. Endoanalt ultralyd (EAUS): Gullstandard for sfinkteranatomii (intern/ekstern sfinkter, defekt, atrofi, skjold).
4. Anorektal manometri: Hviletrykk, pressetrykk, RAIR (rektal inhibisjonsrefleks), sansning (volum for første sansning, evakuasjon), vektedistensjon.
5. Pudendusnevrenes latens (PNL) / EMG: Vurderer nevrofysiologisk integritet.
6. Defekografi (MR / røntgen): Dynamisk avføring – viser rektocel, intussuspesjon, anismus, perinealsynkese.
7. Koloskopi / sigmoidoskopi: Utelukke neoplasi / IBD ved nydebutert symptomer / aldersmessig screening.

Behandling – stegvis (konservativt → invasivt)

1. Kostholds- og livsstilsendringer (førstelinje)

• Fiber (psylliumhusk, metylcellulose) 10–20 g/dag – bulker stoll, gjør den mer formert / kontrollerbar.
• Unngå utløsere: koffein, alkohol, kunstige søtestoffer (sorbitol, mannitol, xylitol), fett/fritert, krydret, røkt kjøtt, meieri (ved laktoseintoleranse), FODMAP-høy mat (ved IBS).
• Jeve måltider, god væske (1,5–2 L).
• Vektreduksjon ved overvekt (øker intraabdominnalt trykk).
• Beckenbunnstrening (Kegel) + biofeedback – styrker ytre sfinkter / puborektalis, forbedrer sansning og koordinering. 3 mnd for effekt.

2. Medikamenter

• Loperamid (2–4 mg opptil 4 ggr/dag) – øker sfinktertonus, reduserer motilitet. Start lavt, titrer.
• Kodein / difenoksin (ved refraktær diaré – avhengighetsrisiko).
• Bilesyrebindere (kolestyramin, kolesevelam) – ved gallesyrespill (etter kolesystektomi / ileumreseksjon).
• Perifer opioid-antagonist (metylnaltrekson) – ved opioid-indusert obstipasjon/overflow.

3. Minimalinvasive / endoskopiske

• Injektionsbulking (dextranomer/hyaluronsyre, karbonbeads, silikon): Injisert i intersfinkterisk rom / submukøst → øker lukketrykk. Effekt 50–70 % ved 1 år, avtar over tid. Repetere mulig. Lav risiko.
• Sakralnervestimulering (SNM / InterStim): Elektrode ved S3 foramen → stimulerer sacrale røtter → modulerer rektum/sfinkter/funksjon. Testfase 2–4 uker → permanent IPG hvis > 50 % symptomredusjon. Effekt 70–80 % ved FI. *Guldstandard for refraktær FI uten anatomisk defekt.*
• Tibialnervestimulering (PTNS): Perifer (knokkel) – mindre invasiv, svakere evidens for FI (bedre for urininkontinens).

4. Kirurgi

• Sfinkterreparasjon (overlapping sfinkterplastikk): Ved dokumentert sfinkterdefekt (EAUS) og symptomer. Beste resultat ved isolert defekt, god nevrofysiologi, tidlig reparasjon (< 2 år). Sukses 60–70 % kort tid, avtar over tid.
• Gracilis-muskeltransposisjon (dynamic graciloplasty): Egen m. gracilis omgitt rundt anus, stimulert med implantert pacemaker. Kompleks, høyt komplikjonsrate (infeksjon, smerte, elektrodebrudd). Reservert til totalt sfinktertap.
• Kunstig anus sfinkter (ACTIVAT / AMI): Silikonmansjett rundt anus, pumpe i labia/scrotum. Eksperimentert, begrenset tilgjengelighet.
• Kolostomi / ileostomi: Definitiv løsning ved total inkontinens, alvorlig livskvalitetsreduksjon, feilet annen kirurgi. Kan være midlertidig eller permanent. Krever stomaterapi.

Multidisciplinært team er nøkkelen

Kolorektalkirurg, urogynekolog, gastroenterolog, radiolog, fysioterapeut (beckenbunn), stomaterapeut, psykiater/psykolog. Behandlingsvalg basert på: årsak, alvorlighetsgrad, anatomii, nevrofysiologi, pasientpreferanse, komorbiditet.

Fekal inkontinens er *behandelbar*. Mange rammer unnskyldningsvis i år uten hjelp pga. skam. Bryt tabu – søk fastlege for henvisning til spesialistteam. Livskvaliteten kan forbedres vesentlig.