Kjønnsvorter (kondylom): Årsaker, symptomer, diagnostikk og behandling

Kjønnsvorter (condylomata acuminata) er en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene (SOI). De forårsakes av humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig lavrisiko-typer 6 og 11 (ca. 90 % av tilfeller). Høyrisiko-HPV (16, 18, 31, 33, 45, 52, 58) gir *ikke* vorter, men kan føre til kreft (livmorhals, anus, penis, hals, skjede).

Overføring og risiko

• Seksuell kontakt (vaginal, anal, oral) – kondom reduserer, men *ikke* eliminerer risiko (hud-til-hud kontakt utenfor kondom).
• Mange bærer viruset uten symptomer (subklinisk infeksjon) – kan smitte andre.
• Inkubasjonstid: 3 uker – 8 måneder (gj.sn. 2–3 mnd) fra smitte til synlige vorter.
• Immunsystemet ryddes ca. 90 % av HPV-infeksjoner innen 2 år spontant.

Symptomer og utseende

• Små, hudfargede / gråbrune / hvite knuter – ofte fler i klynger («blomkål-lignende»).
• Lokalisering: labier, introitus, perineum, perianalt, skrotum, penis, urinrøret, livmorhals, analkanal.
• Ofte asymptomatiske. Noen: kløe, brenning, smerte, blødning ved samleie, utflod.
• Ved graviditet: kan vokse raskere, bli større (hormonell påvirkning), komplikere fødsling (sjelden sectio-indikasjon).

Diagnostikk

• Klinisk: Typisk utseende. Ved tvil: 3–5 % eddiksyre (Acetowhite test) – vorter blir hvite etter 1–2 min.
• Biopsi: Ved atyppisk utseende, resistens mot behandling, immunosupprimert, mistanke om dysplasia/kreft.
• HPV-testing: Rutinemessig HPV-testing *ikke* anbefalt for vorter (lavrisiko-typer). Cytologi (PAP) / HPV-testing etter aldersbasert screeningprogram for livmorhalskreft.

Behandling – målet: fjerne synlige vorter, redusere smittsomhet, lette symptomer. *Ingen behandling eliminerer viruset fra kroppen.*

Metode	Indikasjon	Fordeler	Ulemper
Podophyllotoxin 0,15 % creme / 0,5 % løsning (hjemme)	Små–moderat antall ytre vorter	Selvadministrert, lav kostnad, god effekt (70–90 % klaring)	Lokal irritasjon, smerte, erysipelas-lignende reaksjon. 3 dager på / 4 dager av x 4–5 sykluser. Ikke i graviditet.
Imiquimod 5 % krem (hjemme)	Ytre / perianale vorter, store arealer	Immunmodulator (TLR7 agonist), lav ar-risiko, god ved recidiv	Lokal inflammasjon (rødme, svelg, sår), 3 ggr/uke (f.eks. man/ons/fre) i 8–16 uker. Dyr. Ikke i graviditet.
Sinekater / TCA (bichloracetc acid) 80–90 % (klinikk)	Små, få vorter	Billig, raskt, enkelt	Smertefullt, risiko for ar / hypopigmentering hvis feil utført. Krever erfaring.
Kryoterapi (flytende N2, -196°C) (klinikk)	Få, små vorter, keratiniserte hudpartier	Raskt, effektivt, lav kostnad	Smerte, blåser, hypopigmentering, nerveskade (perianalt). Flere sesjoner ofte nødvendig.
Elektrokauterisasjon / hyfrekvens / laser (CO2, Nd:YAG, diode) (klinikk)	Store, mange, internt (urinrør, livmorhals, anus), resistente	Enkeltsesjon ofte nok, presisjonskontroll, god ved store volum	Smerte (lokalanestei nødvendig), røyk (HPV DNA i røyk – beskyttelse!), ar-risiko, dyrere.
Kirurgisk eksksjon	Meget store, pedunkulerte, mistanke om malignitet	Histologisk verifisering	Ar, anestei, lengre heling.

Viktige råd

• Unngå seksuell kontakt mens vorter er aktive / under behandling (økt smittsomhet). Kondom reduserer risiko, men dekker ikke alt.
• Partner(e) bør undersøkes og behandles ved behov.
• HPV-vaksine (9-valent): Dekker type 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58. Gitt i barnevaksinasjonsprogrammet (jenter/gutter 12 år). Opp til 26 år (kvinner) / 21 år (menn) fanges opp gratis i Norge. Vaksinerer *ikke* eksisterende infeksjon, men forhindrer nyinfeksjon med dekket typer.
• Graviditet: Kun kryoterapi, TCA, elektrokauteri / laser (uten systemisk opptak). Unngå podophyllotoxin, imiquimod, 5-FU.
• Recidiv er vanlig (20–50 % innen 3 mnd). Behandling kan repeteres. Immunsystemet ryddes til slutt.

Når gå til lege?

• Første gang du oppdager ukjente forandringer i kjønnsområdet.
• Vorter som bløder, smerter, vokser raskt, endrer farge/form.
• Gravid med vorter.
• Immunsupprimert (HIV, transplantert, kjemoterapi).

Kjønnsvorter er vanlige, generelt godartede, men kan gi betydelig psykisk belastelse. Tidlig diagnostikk, riktig behandling, vaksinasjon og åpen kommunikasjon med partner(er) er nøkkelen til håndtering.