Snorker partneren din? Slik kartlegger du om det er søvnapné

Snorking kan være mer enn et irritasjonsmoment – det kan være sykdom

45 % snorker av og til, 25 % jevnlig. Menn oftere enn kvinner, overvektige oftere enn normalvektige. Men når snorking er høyt, jevnt og følges av pustepauser – kan det være obstruktivt søvnapné (OSA), en alvorlig tilstand som øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og ulykker.

Hvorfor snorker vi?

• Avslappede halsmuskler (alkohol, sovemidler, naturlig ved søvn).
• Nasal forstoppelse (allergi, polyper, septumdeviasjon).
• Stor tung/tonsiller/uvula (bløtgammen).
• Tykt halsvev (overvekt).
• Ryggligging – tunga faller bakover.

Advarselstegn på søvnapné (bedre enn snorking alene)

1. Pustepauser ≥ 10 sekunder (observert av partner).
2. Hyppig oppvåkning (ofte med kast/pust), selv om man ikke husker.
3. Morgentøffelhet, hodepine, muntørrhet.
4. Dagsøvnighet (sover ved trafikk, møter, TV).
5. Høyt blodtrykk som er vanskelig å regulere.
6. Nattlig vannlating, nattvåkning for å pissje.

Selvtest: STOP-BANG skjema (score ≥ 3 = høy risiko)

Spørsmål	Ja/Nei
Snoring (høyt, jevnt)?
Tired (dagsøvnighet)?
Observed apné (pauser)?
Pressure (høyt blodtrykk)?
BMI > 35?
Age > 50?
Neck circumference > 40 cm (kvinner) / > 43 cm (menn)?
Gender = Mann?

Behandlingsalternativer

• Livsstil: Nedstigning i vekt (10 % vektreduksjon kan kurere mild OSA), unngå alkohol/sovemidler 4 timer før seng, sov på side (pute bak rygg/teknisk løsning), løft hodesengens ben 10 cm.
• CPAP (Continuous Positive Airway Pressure): Maske som blåser luft i halsen, holder den åpen. Gulstandard for moderat/alvorlig OSA. Krever tilvenning.
• Munnbiter (MAD): Flytter underkjeve fremover. For mild/moderat OSA, eller CPAP-intoleranse. Lages av tannlege.
• Kirurgi: Uvulopalatofaryngoplastikk (UPPP), tonsillektomi, nasal kirurgi. Valgt ut fra anatomi.
• Barn: Ofte stor tonsiller/adenoider → fjerning gir kur i > 80 %.

Neste steg

1. Partner observerer/filmer søvn (med samtykke).
2. Fastlege → henvisning til søvnmedisin/ØNH.
3. Søvnstudie (polysomnografi i sengelaboratorium ELLER hjemmebasert test).
4. Diagnose + behandlingsplan.

Snorking er ikke «bare snorking». Det kan være kroppen som roper etter hjelp. Ta det på alvor – for bådin din helse og relasjonen.