Mesothelioma: Behandlingsalternativer og prognose

Mesothelioma er en aggressiv kreftform som primært påvirker lungehinne (pleura) og skyldes i nesten alle tilfeller inånding av asbestfiber. Selv om det i dag ikke finnes en kurativ behandling som garanterer helbredelse, har moderne medisin utviklet flere strategier som kan forlenge livet og lindre symptomer.

Hovedbehandlingsformer

Behandlingen tilpasses sykdomsstadiet, pasientens alders, generelle helsetilstand og tumørens histologiske undertype. De mest brukte modalitetene er:

Kirurgi

Kirurgi alene gir medianoverlevelse på kun 11,7 måneder. To hovedprosedyrer brukes:

• Pleurektomi/dekortikasjon: Fjerning av den indre del av lungehinne. Egnet for tidlige stadier med mål om total fjerning av synlig svulst.
• Ekstrapleural pneumonektomi (EPP): Mer radikalt inngrep hvor den syke lungeren, lungehinne, deler av hjertepose og diafragma fjernes. Reserveres for utvalgte pasienter med mer avansert sykdom som tåler stor operasjon.

Strålebehandling

Brukes både kurativt og palliativt. Etter radikale operasjoner (ofte kombinert med kjemoterapi) kan strålebehandling mot hele hemithorax og mediastinum forlenge overlevelsen til over 5 år hos utvalgte pasienter. Som palliasjon lindrer den smerte og ødem forårsaket av tumørvekst.

Kjemoterapi

Den eneste enkeltmodalitet som i randomiserte studier har vist forbedret overlevelse. Standardregimet cisplatin + pemetrexed gir medianoverlevelse på ca. 13,3 måneder (vs. 10 måneder for cisplatin alene). Tilsetning av folat (500 µg daglig) og B12 (1000 µg i.m. hver 9. uke) reduserer betennelse i munn, kvalme, oppkast og diære vesentlig.

Immunterapi

Tidlige studier med interferon-alfa viser reduksjon av tumørbyrde med >50 % hos ca. 20 % av pasienter, med få bivirkninger. Nyere immunterapier (sjekkpunktsinhibitorer) utforskes i løpende studier.

Multimodal behandling

Kombinasjon av kirurgi, adjuvante strålebehandling og kjemoterapi anses i dag som mest effektiv. For pasienter med gunstige prognosefaktorer (tidlig stadium, god ytelsesstatus, epiteloid undertype) rapporteres overlevelse på 3–14 år i flere serier.

Prognosefaktorer

Viktigste prediktorer for overlevelse er sykdomsstadium ved diagnose (tidligere stadium = bedre prognose), histologisk undertype (epiteloid best), alders, ytelsesstatus (ECOG/WHO) og respons på behandling. Kur er svært sjelden, men langsvarig kontroll er mulig.