Hjem >> Kreft >> Hvordan kreft diagnostiseres – klinisk og laboratorieundersøkelse

Hvordan kreft diagnostiseres – klinisk og laboratorieundersøkelse

Diagnostisk tilnærming

Kreftdiagnose bygger på klinisk vurdering (symptomer, tegn) og laboratorie-/patologisk bekreftelse (biopsi, cytologi, blodprøver, bildegiving).

Kliniske tegn på malignitet

Lokale tegn (primærtumor)

  • Masse: Palperbar, smertefri (ofte) eller smertefull. Kan komprimere strukturer (trakea, øsofagus, nerver, hjernen).
  • Smerte: Kompresjon, kapselstrekning, nervesinfiltrasjon, obstruksjon, metastaser (benskmerter).
  • Organfunksjonsforstyrrelse: Ileus (tykktarm), gulsott/ascittes (lever), dyspné/pleuraeffusjon (lunge), nevrologiske deficit (hjerne), patologiske frakturer (bein).
  • Obstruksjon i hul organ: Intraluminal (tumor), vegg (ringformet), ekstraluminal (peritonealinfiltrasjon).
  • Blødning: Ulserasjon (rektum), erasjon (mage), ruptur (hepatoma), torsjon/infarkt (eggstokk).

Generelle (systemiske) tegn

  • Anemi: Blødning, ernæring, lav EPO, hemolyse.
  • Metabolske: Kakseksi (vekt-/muskeltap, anoreksi, feber, forandret smak).
  • Eksudat: Ascittes, pleuraeffusjon, perikardeffusjon.
  • Paraneoplastiske syndromer (ca. 10 % ved utbredt sykdom):
    • Reumatologisk: arthropati, sklerodermi, SLE, amyloidosis.
    • Endokrin: SIADH, ektopisk ACTH (Cushing), hyperkalcemi (PTHrP, osteolyse).
    • Nevrologisk: Myasthenia gravis (tymom), encefalitis, neuropati.
    • Hematologisk: Trombocytose, DIC, Trousseau (migrerende tromboflebit).
    • Kutan: Acanthosis nigricans (mave/pankreas), dermatomyositt, kløe, herpes zoster.
    • Nefrologisk: Nefrotisk syndrom.
    • Mage-tarm: Malabsorpsjon, diaré (prostaglandiner ved medullært skjoldbruskkjertelcarcinoid).
  • Kakseksi: Progressivt vevstap uavhengig av tumorstørrelse, cytokin-drevet.
  • Ektopisk hormonproduksjon: Fra endokrine tumorer eller ikke-endokrine tumorer som producerer hormonlignende peptider.

Fjernmetastaser (distante tegn)

Symptomer fra metastaser i bein, lever, lunge, hjerne, binyre – som over.

Laboratorie- og patologisk diagnostikk

Biopsi – gullstandard for solid tumor

  • Fjernnål-aspirat (FNA): Enkelt, lite invasivt. Gir cytologi, men ingen vevarkitektur (kan ikke skille invasiv vs. in situ).
  • Kjernenålbiopsi (Core needle): Gir vevcylinder -> histologi, immunhistokjemi, molekylær testing. Foretrekkes når histologi påvirker behandling.
  • Vakuumassistert biopsi / stereotaktisk: Bryst, lever, lunge.
  • Endoskopisk biopsi: Kolonoskopi (tykktarm), bronkoskopi (lunge), cystoskopi (blære).
  • Operativ biopsi (incisional / excisional): Store/komplekse lesjoner, eller når nålbiopsi er ikke-diagnostisk. Excisional bør ha negative marginer (kurativ intensjon).

Cytologiske teknikker

  • Avskrapning (cervix, øsofagus).
  • Væsker: urin, spytt, pleura-/peritonealvæske, liquor.
  • Cytologiske kriterier for malignitet: tap av kohesjon, pleomorfi, hyperkromasi, forøket kern-plasma-forhold, abnormal kromatin, unormale mitoser.

Histologiske kjennetegn på malignitet

  • Invasjon gjennom basalmembran (karsinom) / uregelmessig infiltrasjon (sarkom).
  • Desmoplastisk stromareaksjon.
  • Tap av normal differentiering/arkitektur.
  • Nye strukturer (kjerner, papiller).
  • Nekrose, angiogenese, inflammasjon.
  • Immunhistokjemi: linjeforklaring, prognostiske markører (ER, PR, HER2, Ki-67, PD-L1, m.m.).

Cytologi vs. Histologi

Cytologi: enklere, raskere, billigere, god for screening/diagnose av malignitet, men mangler arkitektur. Histologi: viser invasjon, grad, subtyp, marginer, vaskulær invasjon – nødvendig for definitiv behandlingsplan.

En grundig diagnostisk arbeidsprosess sikrer riktig diagnose, stadiebestemmelse og mulighet for molekylær profilering for målrettet terapi.