Insulin: Fullstendig guide – historie, funksjon, behandling og fremtid

Du har hørt om insulin i forbindelse med diabetes. Men hva er det egentlig, hva betyr det for kroppen, og hva skjer hvis mangelen er stor? Her er historien, vitenskapen og status i dag.

Historie

• 1869: Berlin-student Paul Langerhans oppdager cellhauger i bukspyttkjertelen (senere kalt Langerhanske øyer).
• Forskere antok at disse produserte insulin (regulerer karbohydratstoffskifte).
• Jan. 1922: Leonard Thompson (14) fikk første insulininnsprøyting. Uren ekstrakt → alvorlig allergisk reaksjon → innsprøytinger stoppet.
• Senere perfektert → insulin ble primær behandling mot diabetes.

Insulins roller utover blodsukker

• Regulerer lagring/frigjøring av fett.
• Celullært opptak av aminosyrer og elektrolytter.
• Påvirker liten kar muskeltonus.
• Koncentrasjonen påvirker hele kroppen – forklarer bivirkninger som blindhet, sakte sårheling hos diabetikere.

Behandling i dag

• Type 1: Insulin livsnødvendig (sprøyte/penne).
• Type 2: Insulin ved behov når andre medisiner/kost ikke strekker.
• Oralt? Ikke mulig i dag (fordøyes i tarm).

Utfordringer med insulinbehandling

• Vanskelig å finne riktig dose.
• Dose og tidspunkt må justeres etter mat, trening, sykdom, vektendring.
• Innsprøytinger kan være plagsomme.
• Doseringsfeil kan være farlig.

Når det brukes riktig

Insulin gjenoppretter normal stoffskifte. Idrettsutøvere og kunstnere (f.eks. OL-svømmer Gary Hall Jr., David Crosby) optrerer på toppnivå takket være insulin.

Insulin som doping?

2004: påstand om at en stjerne brukte insulin for energi/prestasjon. Forskere: insulin har ikke samme effekt som steroider. 80 års steroidforskning viser ingen prestasjonsøkning hos ikke-diabetikere. Insulin lindrer tretthet hos diabetikere, men er farlig for friske.

Fremtiden

Insulin er behandling, ikke kur. Forskning pågår for å gjøre diabetes til fortid og insulin unødvendig.