Clomid (klomifen) – virkning, bruk og bivirkninger ved eggløsningsstimulering

Clomid (klomifencitrat) er et mye brukt legemiddel for å stimulere eggløsning hos kvinner med ovulatoriske forstyrrelser (f.eks. PCOS). Det virker som en selektiv østrogenreseptormodulator (SERM): i hypofysen blokkerer det negativterugkobling fra østrogen, noe som øker utskillelse av FSH og LH, som igjen stimulerer follikkelvekst og eggløsning.

Indikasjoner og dosering

• Primært: anovulatorisk ufruktbarhet (PCOS, hypogonadotrop hypogonadisme).
• Vanlig startdose: 50 mg daglig i 5 dager (syklusdag 3–7 eller 5–9). Dose kan justeres opp til 150 mg.
• Overvåkning med ultralyd og/eller LH-test for å timere samleie/inseminasjon.

Viktige bivirkninger og risikoer

• Varmebølger, humørsvingninger, brystømmelighet, hodepine.
• Ovarial hyperstimuleringssyndrom (OHSS) – sjeldent ved Clomid alene.
• Multippelgraviditet (ca. 5–10 % tvillinger, sjeldenere høyere orden).
• Tynnere livmorslimhinne kan redusere innplantasjonsevne.
• Slem i livmoren kan bli tykkere og mindre spermvennlig.

Kontraindikasjoner og forbehold

• Graviditet (teratogenitet vist i dyreversjon).
• Leverlidelse.
• Ovarialcyste (unntatt PCOS).
• Uavklart vaginalblødning.

Clomid er et effektivt og relativt billig førsteledd i fertilitetsbehandling, men krever legeovervåkning. Ved manglende respons etter 3–6 sykluser vurderes andre alternativer (letrozol, gonadotropiner, IVF).